Pyramidene i Egypt er monumentale gravanlegg for konger i Det gamle Egypt. De ble bygd fra cirka 2600 fvt til 1600 fvt. I alt er 138 slike byggverk kjent i Egypt.

De første pyramidene, de såkalte trappetrinnspyramidene, dukker opp i det tredje dynasti (cirka 2592–2544 fvt.). Disse var massive, med kongens gravkammer hugd ut i grunnfjellet under pyramiden.

Farao Djosers trappetrinnspyramide ved Sakkara er det eldste anlegget (ferdig rundt 2566 fvt.). Før pyramidene hadde kongegravene form av en ett-trinns mastaba. Grunnflaten på senere pyramider er kvadratisk, men Djosers pyramide, som har en grunnflate på 109×121 meter, er preget av at den også opprinnelig var en mastaba. Arkitekten Imhotep bygde om Djosers gravmonument tre ganger, først som en mastaba som han så utvidet til en firetrinns pyramide, som til slutt ble utvidet med ytterligere to trinn.

Sluttresultatet, en 60 meter høy pyramide med seks trinn, står fortsatt. Djosers trappetrinnspyramide var massiv, og hadde ingen indre kamre eller ganger. Graven var hugget inn i fjellet under pyramiden.

Djosers etterfølger Sekhemkhet begynte også å bygge en trappetrinnspyramide, men kom ikke lenger enn til første trinn før han døde og arbeidet opphørte. Størrelsen på grunnflaten indikerer at han planla en cirka 70 meter høy syvtrinns pyramide, altså litt høyere enn sin forgjenger. Dette ønsket om å overgå forgjengeren skulle bli typisk for etterkommerne, og resulterte etter hvert i monumenter av enorme dimensjoner.

Det fjerde dynasti (cirka 2543–2436 fvt.) var pyramidebyggernes glanstid fremfor noen. Man gikk nå bort fra trappetrinnsmodellen, og jevnet ut sidene så monumentet tok form som en i matematisk forstand ekte pyramide. Man begynte også å forsøke seg på korridorer og rom inne i selve pyramiden.

Den største av alle pyramidebyggere var utvilsomt Sneferu, som regjerte cirka 2543–2510 fvt. Sneferu bygde hele tre store pyramider:

  • Meidum-pyramiden ble antakelig bygget som en trappetrinnspyramide, men forsøkt omgjort til en matematisk ekte pyramide mot slutten av Sneferus regjeringsperiode. Ombyggingen ble aldri fullført, og pyramiden har senere blitt brukt som steinbrudd for andre monumenter.
  • Den bøyde pyramiden i Dashur viste seg å ha for bratt vinkel (55°), og ble modifisert halvveis ut i byggeprosjektet (til 43–44°).
  • Den røde pyramiden var den siste pyramiden Sneferu bygget, også den i Dashur. Denne pyramiden ble vellykket, med en vinkel på 43,22° hele veien.

Sneferu bygde også en fjerde, mindre pyramide i Seila.

Det var Sneferus prøving og feiling som frambragte det teknologiske gjennombruddet som muliggjorde sønnens Kheops' mesterverk: den store Kheopspyramiden. Den største av alle pyramider var opprinnelig 146 meter høy (nå 139 meter) og med en grunnflate på 230×230 meter.

Kheopspyramiden har forbløffet og fascinert besøkende til alle tider, og det var lenge et mysterium hvordan man med oldtidens primitive redskaper kunne ha frembragt et slikt arkitektonisk mesterverk av så enorme dimensjoner. Det finnes i dag flere mulige teorier om hvordan dette kan ha vært gjort. Én av den senere tids bidragsytere til diskusjonen er den norske arkitekten Ole Jørgen Bryn, som i 2010 lanserte en ny teori om hvordan egypterne kan ha planlagt byggearbeidet for å sikre en nøyaktig sentrering av toppunktet.

Byggematerialet i pyramidene er granitt, kalkstein og soltørket murstein. Til den mektige Kheopspyramiden gikk det med nær 2,5 millioner steinblokker à 2–3 tonn. Det er klart at blokkene ble slept frem til byggeplassen på sleder og videre opp på ramper, men det er uenighet om hvordan disse rampene så ut.

Herodot forteller at 100 000 arbeidere bygde på en pyramide i 20 år. Disse tallene har blitt justert ned til om lag en femtedel gjennom moderne beregninger og eksperimenter. Antakelig var det ikke slaver, men frie arbeidere som ble engasjert i byggingen, noe som var mulig på grunn av jordbrukssyklusen. Nilens oversvømmelser ga grunnlaget for et fruktbart jordbruk, men muliggjorde bare én vekstsesong. Bøndene kunne derfor hyres til byggeprosjekter store deler av året.

Pyramidene på Giza ble regnet som ett av antikkens sju underverker, og er det eneste av dem som fortsatt står. Foruten Kheopspyramiden ligger også pyramidene til to av hans etterkommere her: Khefren og Menkaura. Disse to måtte gi tapt i kampen om å overgå sin forgjenger når det gjaldt størrelsen på gravmonumentet. Khefren forsøkte å unngå problemet ved å bygge en nesten like stor (136 meter høy) pyramide litt høyere i terrenget, slik at den fra avstand så ut som om den var større enn Kheopspyramiden. Menkaura nøyde seg med en mindre pyramide, men la heller vekt på en vakker fasade og utvidet de indre kamrene.

Pyramidene var gjerne del av et større gravanlegg omsluttet av høye murer. Komplekset omfattet også andre byggverk, fremfor alt et gravtempel, som lå på østsiden av pyramiden. En fast prestestand tok imot, preparerte og gravla den døde kongen. En overbygd prosesjonsvei ledet fra gravtempelet ned til et annet tempel, daltempelet, hvor kongens offerkult kunne fortsette i generasjoner etter hans død. Kongens familie og embetsmenn var gjerne gravlagt i nærheten av pyramiden, og gravene var kronet med mastabaer eller mindre pyramider.

Et annet vesentlig byggverk var de store solbåtene som er funnet i underjordiske rom ved flere pyramideanlegg. Skipene symboliserer solens reise over himmelen, som den avdøde kongen tok del i. Flere av disse båtene ble antakelig brukt på Nilen i forbindelse med begravelsesritualet.

Dimensjonene og hellingsgraden på Menkauras pyramide ble standarden for hans etterkommere. Pyramidene i det femte og sjette dynasti er mye mindre enn i det fjerde dynasti. Til gjengjeld ble det gjerne lagt mer vekt på gravtempelet.

De egyptiske faraoene fortsatte å bygge pyramider gjennom det midtre riket (cirka 1980–1760 fvt.). Pyramidene i denne perioden var gjerne bygget opp med et skjelett av vegger i hard stein, mens rommene mellom disse veggene var fylt av mykere leir- eller murstein. Disse pyramidene har ikke tålt tidens tann like godt som de eldre steinmonumentene.

I det nye riket gikk faraoene bort fra pyramidegraven, og gravde heller dype klippegraver skjult i fjellene ved vestbredden av Teben (Kongenes dal), med fjerntliggende gravtempler lenger ned mot Nilen. Pyramideformen ble nå tilgjengelig som gravmonument for embetsstanden, som ofte reiste små pyramider over sine gravtempler.

  • Lehner, Mark: The complete pyramids. London: Thames and Hudson, 1997.
  • Bryn, Ole Jørgen: «Retracing Khufu's Great Pyramid. The «diamond matrix» and the number 7» i Nordic Journal of Architectural research, vol. 22 (2010), nummer 1/2, side 135–144.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.