myrflangre

Myrflangre blir normalt opptil 40 centimeter høy med lansettforma, spisse blader og 5 til 15 blomster. Blomstene hos myrflangre står rett ut fra stengelen og den ytre kretsen av blomsterblader er grønne utenpå og rødlige inni. De indre blomsterbladene er rosa, mens leppa er hvit med rosa striper. Leppa hos myrflangre er delt i en ytre del og en indre del som er forbundet med en bevegelig hengsel. Det er på den indre delen at nektaren skilles ut. Myrflangra blomstrer midtsommer til seinsommer.

Arten har nå en svært fragmentert, sørøstlig utbredelse med utpostpopulasjoner i Rogaland. Myrflangre er en art som er bundet til rike til ekstremrike myrer i Norge, og arten har vært i sterk tilbakegang på grunn av grøfting av myrene som har vært dens voksesteder. Artens totale utbredelse i Norge er nå begrensa til 15–20 kjente lokaliteter. Noen av disse lokalitetene er trua av ytterligere arealbruksendringer, og selv innen de populasjonene som finnes i naturreservater er populasjonsutviklinga negativ. Det er tydelig at arten krever mer enn fredning for å opprettholde populasjonene.

Myrflangre har vært vidt utbredt i Europa og Vest-Asia, men nåværende utbredelse er trolig redusert på grunn av lignende utvikling som i Norge.

Myrflangre produserer nektar og har i tillegg duft som trolig fungerer tiltrekkende på insekter. Insekter lander på den ytre delen av underleppa og søker innover etter nektaren som finnes på den indre delen. Idet insektet passerer hengslet på underleppa svinger den ytre delen opp og presser insekter mot griffelsøyla hvor arr og pollinier finnes.

En rekke ulike insekter er observert som besøkere og pollinatorer hos myrflangre. I populasjoner i Sverige ble krukkeveps av slekta Eumenes funnet å være den viktigste pollinatoren. Observasjoner fra Nederland tyder på at både maur, honningbier og blomsterfluer (Lejogaster sp.) er viktige pollinatorer der. I tillegg er ulike arter av fluer og solitære bier funnet å være pollinatorer andre steder i Europa.

Myrflangre har flere steder meget høy fruktsetting (nær 80 prosent er rapportert) og delvis av denne grunnen har noen forskere foreslått at arten har mulighet til sjølpollinering som reserve om insektpollinering skulle feile. Frukta er en kapsel med de karakteristiske ørsmå frøene orkideer produserer.

Dette er en av Norges sjeldneste orkideer og den har i Rødlista status som sterkt truet (EN). Myrflangre har vært vurdert som sterkt trua i alle rødlister siden den første i 2010. Historisk er arten kjent fra 43 lokaliteter, men har trolig vært utgått fra 20 av disse siden før 2000. Flere av de gjenværende lokalitetene har vært utsatt for grøfting og påfølgende sterk nedgang i antall individer. Selv om arten har vært freda siden 2001 og mange av populasjonene finnes i naturreservater, har utviklinga vært negativ.

Fra om lag 2010 er den samla norske populasjonen mer stabilisert som følge av en rekke skjøtsels- og restaureringstiltak. Det foregår også flere prosjekter for gjenopprettelse av populasjoner.

• orkidé

• Myrflangre i Artsdatabankens rødliste
• Biological flora of the British Isles: Epipactis palustris (Journal of Ecology 2014)
• L. A. Nilsson: The pollination ecology of Epipactis palustris , Botaniska Notiser 1978: 131.

• Hanssen, E.W. 2021. Revidert forslag til handlingsplan for myrflangre Epipactis palustris (L.) Crantz 2021-2026. Norsk botanisk forening Rapport 1-2021. Henta 24.03.2024.