myggblom

Myggblom blir sjelden særlig mer enn ti centimeter høy og er en spinkel plante som er lett å overse. Hele planta er grønn eller gulgrønn, inkludert blomstene. Myggblom har to stengelknoller (pseudobulber) ved basis som fungerer som lagringsorgan gjennom vinteren. Den øverste bygges opp gjennom sesongen og under finnes fjorårets som gir næring til årets vekst. Plantene har ingen egentlige røtter, kun rothår med sopprot.

Ved basis har plantene to til tre små, avlange og ganske tjukke blader. Stengelen er kantete, glatt og uten hår. Blomsterstanden har en ganske tett samling av små blomster. Myggblom har blomster som er «oppned» med leppa pekende oppover. Hos de aller fleste orkidéer er blomsterstilken vridd 180 grader slik at leppa som er opp i knopp peker ned i den modne blomsten. Hos myggblomst går denne vridninga hele veien rundt slik at leppa ender opp. Leppa er avlang og nærmest kremmerhusforma med brunlige striper innvendig. Fire av de andre blomsterbladene er ganske smale og to er bøyd vannrett bakover og to peker oppover sammen med leppa. Det siste blomsterbladet er noe breiere trekanta og peker nedover. Dette blomsterbladet fungerer som landingsplattform for besøkere slik den egentlige leppa gjør hos de fleste orkidéene.

Den ene fungerende pollenbæreren er delt i to rom og hvert av dem inneholder to pollinier. Siden blomsten er oppned i forhold til det normale, befinner arret seg over polliniene. Blomsten har ingen spore, men utskiller trolig nektar langs stripene i den oppstigende leppa. Blomstene avgir en svak, agurklignende lukt.

Myggblom vokser i våte områder av myr. Arten har ikke spesielle krav til næringsrike forhold.

Arten finnes spredt i lavlandet og dalførene i store deler av Norge nord til Troms. Myggblom er antatt å være i tilbakegang blant annet fordi myrområder der den finnes grøftes. I siste Rødliste er myggblom vurdert til nær trua (NT). Verdensutbredelsen er tempererte områder av den nordlige halvkula.

Myggblom pollineres av ulike mindre insekter som leter etter nektar. Blant annet er flere arter soppmygg og sørgemygg observert. Det har vært antatt at myggblom kan sjølpollinere som noen andre orkidéer, men siden blomsten er vridd helt rundt er pollenet plassert under arret, og kan derfor ikke falle ned på arret slik mekanismen er hos de fleste sjølpollinerende orkidéene.

Myggblom kan også reprodusere aseksuelt ved hjelp små stengelknoller som utvikles fra bladkantene.

Myggblom er et navn laget av botanikere og viser trolig til pollinatorene.

• orkidé

• Myggblom i Artsdatabankens rødliste