Graveveps, insektfamilie i ordenen årevinger. Ca. 7000 arter er kjent i verden, i Norge ca. 120. Artene er middels store til store, ofte slanke veps.

Mange ligner vanlig stikkeveps, men forvingene er i hvile ikke foldet på langs. De kan også ligne veiveps, men de har kraftigere utviklet forbryst. Graveveps har giftbrodd som de bruker til å lamme andre smådyr med, f.eks. gresshopper, teger, kakerlakker, biller og sommerfugllarver. Hver art har gjerne sin spesialitet. Egg legges i byttet som graves ned i et kammer i jorden eller i stengler, ved o.l. Inngangen lukkes, og ingen videre omsorg for avkommet finner sted. Hos noen ganske få arter kommer imidlertid hunnen tilbake med ny matforsyning, og noen er snyltere, dvs. at de oppsøker andre arters bytte og legger sine egg i dem. De fleste larvene overvintrer i en kokong og klekker påfølgende sommer. Gravevepsene er oftest lite tallrike og spiller trolig liten rolle som nyttedyr ved å fortære andre insekter. En skadelig art er biulv, som fanger honningbier.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.