huldreblom

Huldreblom. Leppa står rett opp og de andre blomsterbladene peker nedover fordi blomsten ikke er vridd rundt. Gutvik, Trøndelag.
Huldreblom, blomst forfra
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Huldreblom er en særegen orkidé som mangler klorofyll og derfor har en gulbrun stengel. Plantene mangler blader og har noen få ganske store blomster som er spesielle på den måten at leppa som hos de fleste orkidéer peker ned, her står oppover. Huldreblom har en østlig utbredelse i Norge og forekommer ganske sjelden fra Østfold til Finnmark. Arten er freda og vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste.

Faktaboks

Etymologi

Av gresk epi, på eller over og pogon, skjegg.

Av gresk a, uten og fyllon, blad

Også kjent som

Epipogium aphyllum

Beskrivelse

Huldreblom har bladløse stengler, men bladslirer kan ses midt på stengelen. Gutvik, Trøndelag.
Huldeblom plante
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Huldreblom mangler fungerende klorofyll og kan ikke utføre fotosyntese noe som gjør at plantene må skaffe karbohydrater på andre måter. Som de fleste orkidéer har huldreblom sopprot (mykorrhiza) og slik skaffer planta seg karbohydrater og andre næringstoffer. Sopp-partneren produserer ikke karbohydratene, men skaffer disse fra koblinger til andre, grønne planter. Slik snylter huldreblom på grønne planter i nærheten via soppen. Siden huldreblom ikke driver opptak av vann og mineralnæring fra jorda, har plantene ikke røtter, men de har en korallforma jordstengel.

Stengelen er mellom ti og tretti centimeter høye og bladløse, men det de har et par bladslirer. Stenglene er bleikt gulbrune og ofte noe rødlige i toppen. Hver plante har en enkelt fåblomstra klase av store, hengende blomster. Hos de fleste orkidéer er blomsterstengelen vridd 180 grader slik at det som er opp i knopp kommer nederst i den modne blomsten. Huldreblom har ingen slik dreiing og dermed står blomsterleppa opp.

Leppa er gjennomskinnelig hvit med rosa, opphøyde striper. Leppa står rett opp og er bøyd bakover slik at den berører den store poseforma nektarspora. Blomsten produserer kun meget lite nektar. De resterende fem blomsterbladene er hvite og ganske smale. De peker nedover i blomsten. Huldreblom har én fungerende pollenknapp som er delt i to pæreforma pollinier. Blomsten avgir en søtlig, bananlignende lukt.

Utbredelse

Huldrebloms blomst har leppa rett opp og den poseforma nektarspora ses bak denne. Gutvik, Trøndelag.
Huldreblom, blomst fra sida
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Huldreblom er en ganske sjelden plante med en overveiende østlig utbredelse i Norge. Arten er vurdert til laveste truakategori, sårbar (VU) i Rødlista og er freda i Norge.

Arten er knytta til fuktige, skyggefulle og moserike steder i skog, trolig mest på noe næringsrik grunn. Huldreblom antas å kunne leve mange år uten å produsere blomsterstengler og siden den heller ikke trenger å ha vegetative deler over jorda for å skaffe næring, betyr dette at plantene lever nede i jorda. Fordi det kan gå mange år mellom hver gang plantene er synlige over jorda, er det svært vanskelig å anslå bestandstørrelser.

Huldreblom er funnet på Østlandet fra Marker i Østfold over til Sande i Vestfold og videre til Telemark og Aust-Agder. Videre er arten funnet noen steder nordover i Sør-Norge som Lærdal, Sogndal, Røros og Trondheim. Fra Snåsa i Trøndelag finnes arten sjeldent nordover til Finnmark. Verdensutbredelsen er Europa og Asia.

Reproduksjon

De få observasjonene av pollinatorer på huldreblom handler nærmest utelukkende om humler. Humlene kryper inn i blomsten på leting etter nektaren i den oppstigende spora og vil når de forlater blomsten treffe pollenknappen slik at polliniene festes på hodet.

Det har vært spekulert i at blomstene kan sjølpollinere, men dette er ikke blitt bekrefta. Derimot kan huldreblom reprodusere vegetativt ved at jordstenglene vokser utover og danner nye planter.

Navn

Huldreblom er et navn laget av botanikere og henspiller på artens voksesteder i mørke skoger og trolig det at arten kan være borte fra et sted for så å dukke opp. En såpass sjelden plante har trolig ikke hatt folkelige navn.

Det systematiske slektsnavnet viser trolig til stripene i nektarleppa som jo står opp eller over blomsten. Artsepitetet viser til at plantene mangler ordentlige blader.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg