Cattleya

Cattleya aclandiae. Her ses tydlig forskjell i farge mellom de fem gule blomsterbladene og den rosa leppa.
Nærbilde av blomst av Cattleya aclandiae
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Cattleya lobata i potte i Osaka. Bildet viser tydelig stengelknollene nedenfor bladet. Fargeforskjell på leppa og de andre blomsterbladene er også tydelig. Legg merke til at leppa ikke er et sammnvokst rør, men sidefliker som bøyer seg inn mot hverandre.
Cattleya lobata i potte
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Cattleya er en slekt i orkidéfamilien med litt over 110 kjente arter i Mellom- og Sør-Amerika. Slektas arter varierer mye i blomstens form og farge, men grunnstrukturen er lik med fem blomsterblader utsperret eller tilbakebøyd, mens det sjette er en leppe som kan fungere som landingssted for besøkende insekter. Hos Cattleya har leppa ofte sidefliker som er bøyd opp over landingstedet som et rør. Arter, hybrider og former innen denne slekta eller i slektshybrider med nærstående slekter er ganske mye brukt som potteplanter eller avskårne blomster.

Faktaboks

Uttale
kattlˈeia
Etymologi

Navn etter den engelske handelsmannen og gartneren William Cattley.

Beskrivelse

Plantene har kort stengel, ofte med ett blad og blomsterstengel med fra én til noen titalls blomster. Karakteristisk for Cattleya-arter er at plantene har stengelknoller (pseudobulbiler) som er en kraftig oppsvulma stengel der planta kan lagre vann og næring gjennom tørre perioder. Disse plantene har hefterøtter for feste til substratet og luftrøtter for opptak av vann og mineraler fra regn og luftfuktighet.

Blomstene hos Cattleya-planter har som de fleste orkidéer, seks blomsterblader, to kretser med tre hver. Evolusjonen har forma blomsterbladene hos denne slekta slik at fem av dem ofte framstår som ganske like; de danner et stjerneforma blikkfang i form av store fargerike blomsterblader. Det sjette blomsterbladet danner leppa (labellum) og har hos mange arter store sidefliker slik at leppe framstår som et rør. Leppa hos Cattleya-arter har ofte en annen farge enn de fem andre blomsterbladene.

Utbredelse

Cattleya-artene finnes tropisk Sør- og Mellom-Amerika fra Argentina til Costa Rica. Plantene vokster som epifytter eller i bergssprekker i relativt stor høyde over havet, 700 til 2500. I disse områdene er det ofte en kort tørkeperiode i løpet av året og dette har drevet fram evolusjonen av stengelknollene for vann- og næringslagring.

Reproduksjon

I naturen pollineres de fleste artene av insekter i biefamilien, særlig arter i underfamilien Euglossinae og arter av humler. Cattleya-arter har ikke noe nektar som belønning og for insekter som leter etter dette fungerer dette som såkalt «narrepollinering»-system: Plantene «snylter» på det normale insektpollineringssytemet med tydelig signaler om at det er belønning å finne, men ingen slik er tilstede. Et slikt system er avhengig av det finnes andre typer planter med belønning for besøkerne, ellers vil det være en risiko for at insektene «avlæres» sammenhengen mellom reklamesignal og belønning og dermed slutter å reagere på signalet, siden det ikke er noen belønning å få. Epifyttiske orkidéer i tropisk skog forekommer som oftest relativt spredt og i lavt antall slik at besøkerne mesteparten av tida vil reagere på lignende signaler fra belønningsgivende arter.

Kultur

Cattleya er ganske vanlig som prydplante dyrket i drivhus på grunn av sine store praktfulle blomster. Blomstene er meget holdbare fordi de er tilpassa en natursituasjon der pollinatorbesøk er sjeldne og dermed må blomstene kunne stå mottakelige i flere uker. En blomst vil visne raskt etter pollinatorbesøk eller annen fjerning av pollen. Blomstenes diameter kan nå opptil 20 centimeter, som hos C. warscewiczii. Ved kunstig krysning er det utviklet et stort antall hybrider. Det er også lyktes å krysse med andre orkidéslekter som Brassavola, Epidendrum, Laelia og Sophronites. Disse slektshybridene har fått navnene Brassocattleya, Epicattleya, Laeliocattleya og Sophrocattleya.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg