fagerklokke

Fagerklokke har lansettforma nedre blad og linjeforma stengelblad. Hele planta er snau. Stengelen er uten greiner og blomstene sitter på korte blomsterstengler med små støtteblad. Hver stengel bærer en håndfull blomster som er tre til fire cm lange og ganske åpent klokkeforma. Fargen er mellomblå, men variasjoner over dette forekommer og som hos flere blåklokker er hvite blomster ikke uvanlig.

Griffelen ender som hos de fleste medlemmer i slekta i tre arr, men i motsetning til noen andre arter i slekta krøller ikke arret seg bakover mot griffelen. Til forskjell fra de fleste andre arter i klokkeslekta splittes griffelen ned om lag en tredel slik at arrene spriker tydelig fra hverandre i modent stadium. Fagerklokke er ikke i stand til sjølpollinering, men er helt avhengig av insektbesøk for pollinering. (Se klokkeslekta for ytterligere beskrivelse av pollinering hos klokker.)

Frukta hos fagerklokke er en kapsel som ved modning er opprett og kapselens åpninger er plassert noe over midten av kapselen slik at frøene ikke kastes ut før kapselen er satt i kraftig bevegelse og dermed vil frøene ende opp et stykke unna morplanta.

Fagerklokke vokser naturlig i lavlandet på Østlandet inn til Elverum, Sør-Fron og Tokke. Utover dette har arten vært funnet flere steder som tilfeldig ugras og siden den er en mye brukt prydplante i hager kan den finnes utenfor sin naturlige utbredelse som følge av spredning fra hager eller med utkasta hageavfall. Fagerklokke finnes i tørre områder i åpen skog og tørrbakker. Verdensutbredelsen er Europa og vestlige Asia.

Det norske navnet på denne arten er litterært. Registrerte folkelige navn handler stort sett om størrelse slik som storklokke, stor blåklokke og kjempeklokke og da trolig sammenligna med den langt vanligere blåklokke. Det latinske navnet henspiller på bladenes likhet med bladene til ferskentreet, på latin persicum.

• klokkefamilien
• klokkeslekten