Kurvplantefamilien, eller Compositae, tofrøbladet og helkronet plantefamilie, mest urter, sjeldnere busker og trær. Bladene mangler akselblad og er oftest spredte. Blomsterstanden er en kurv der antall blomster kan variere fra flere tusen (riktblomstrende solsikker) til én. Blomsterfestet i kurven er flatt, eller kjegleformet og nakent eller med små høyblad, agner, som støtter de enkelte blomstene. Er agnene delte, dannes børster. De ytterste blomstene blir kalt randblomster (randkroner), de andre skiveblomster. På undersiden av kurven er det et svøp dannet av grønne høyblad (kurvdekkblad).

Blomstene er oversittende. Begeret har sjelden tydelige blad, oftest er det langs begerranden børster eller lange, fine hår, fnokk, som blir sittende igjen på den modne frukten og gjør sitt til å spre den. Den femtallige kronen består av en nedre, rørformet del og en krage; er kragen regelmessig og femtannet, blir blomsten kalt rørformet. Svært alminnelig er tungeformede kroner, der kragens fem blad er forent til et tungelignende og femtannet blad; fem pollenbærere med knapper som er sammenvokste til et rør, mens trådene er frie; de to fruktbladene danner en enrommet, enfrøet fruktknute, griffelen har to arrgrener, som på innersiden bærer arrpapiller, på yttersiden «feiehår». Nøttfrukt med tynnskallet frø uten frøhvite.

Oftest insektpollinering. Selvpollinering blir vanskeliggjort ved at pollenknappene modnes før arrene. Når griffelen vokser opp gjennom pollenknapprøret, blir pollenkornene feid ut før arret åpner seg. Fruktene spres oftest med vind, sjeldnere (som hos brønsle) med dyr.

Familien er en av de største dekkfrøede plantefamiliene, med over 32 000 arter. Den kan deles i to underfamilier: 1) Asteroideae, planter uten melkesaft, alle blomsterkroner eller iallfall skivekronene rørformet og femkløyvd (f.eks. prestekrage og tistel) og 2) Lactucoideae, planter med eller uten melkesaft, alle blomster tungeformede og oftest gule (f.eks. løvetann og sveve).

En rekke kulturplanter hører til denne familien, f.eks. artiskokk, jordskokk, skorsonérrot, salat og solsikke (oljeplante); mange blir dyrket som prydplanter, f.eks. asters, georgine, krysantemum, solhatt, solsikke og tusenfryd; andre brukes i medisinen, f.eks. kamilleblom, krysantemumarter og solblom.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.