Blomsterstand, en samling blomster slik som de sitter på en avgrenset del av planten.

Et aks har sittende blomster (uten stilk) på en ugrenet hovedakse. Aks kan stå alene, eller flere kan være stilt sammen i sammensatte blomsterstander av forskjellig form, aksene kalles da småaks. Hos gress kan småaksene være ustilket og danner da et sammensatt aks (aksgress, f.eks. hvete) eller stilket og danner en topp (toppgress, f.eks. havre). Illustrasjon: se gressfamilien. Et aks med tykk, kjøttfull akse kalles kolbe eller klubbe, f.eks. myrkonglefamilien. Illustrasjon: se myrkongle.

En klase består av stilkete blomster på en felles ugrenet hovedstengel, f.eks. gjetertaske. Klasen kan være allsidig, f.eks. nesleklokke, eller ensidig med alle blomstene festet på samme side av stengelen, f.eks. liljekonvall. En sammensatt klase består av småklaser som er klaselignende ordnet, f.eks. syrin.

Rakler karakteriserer rakletrærne og ligner aks. Blomstene, ved basis av små rakleskjell, er enkjønnede og har enten bare et uanselig blomsterdekke eller mangler dette. Etter blomstringen faller hannraklene av som en helhet. Hos noen rakletrær faller også hunnraklene av etter fruktsettingen.

En halvskjerm er en klase der de nederste blomstene har så lange stilker at de når jevnhøyt med de øverste blomstene, f.eks. hos rogn og svarthyll. Hos kurvplantene kan kurvene sitte i halvskjerm, f.eks. ryllik og reinfann.

En skjerm har flere, omtrent jevnlange, blomsterstilker som går ut fra samme punkt på stengelen. Dobbelte skjermer er sammensatt av flere småskjermer. Høyblad som sitter ved basis av skjermstrålene, kalles småsvøp når de sitter under småskjermer, storsvøp når de sitter under hovedstrålene i en dobbeltskjerm. Skjerm er den typiske blomsterstand hos skjermplantefamilien, men forekommer også i andre plantefamilier.

I en kurv (antodium) sitter blomstene tett sammen på et flatt eller kjegleformet blomsterleie, det hele omgitt av svøpblad, kurvdekket. Finnes hos bl.a. kurvplantefamilien (f.eks. løvetann) og kardeborrefamilien.

Et hode har mange blomster sittende tett sammen på en plate. Tilsvarende kurv, men mangler dennes kurvdekke (svøpblad). Finnes hos bl.a. kløver.

Hos en kvast ender stengelen i én enkelt blomst, nedenfor denne overtar så én eller flere sidegrener veksten. Hos de tosidige ender stengelen i én blomst, under den og i samme høyde går det ut to sidegrener, som hver ender i en blomst, og slik fortsetter det med parvise sidegrener under hver toppblomst. Hos den ensidige kvast får aksen bare én blomst ved hver forgrening, blomsterstanden blir da i begynnelsen spiralsnodd; når den retter seg opp, kommer den til å ligne en klase (f.eks. hos forglemmegei). Tosidige kvaster er typiske for nellikfamilien, mens rubladfamilien har ensidige kvaster.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.