hvitkurle

Kvitkurle, blomsterstand. Orkdal, Trøndelag.
Kvitkurle blomsterstand
Lisens: CC BY SA 3.0

Hvitkurle eller kvitkurle er en ganske liten orkidé som er bundet til kulturmark på kalkrik grunn i lavlandets kyst og dalstrøk. Denne arten er registert over store deler av landet unntatt østlige deler av Sør-Norge, men den har gått sterkt tilbake i sørlige Norge og er nå rødlista som nær trua (NT). Hvitkurle har en svak vaniljeaktig duft og blomstene besøkes av en rekke insekter som suger nektar.

Faktaboks

Også kjent som
Pseudorchis albida

Beskrivelse

Hvitkurle, nærbilde av blomster viser underleppa der midtfliken er tydelig breiere og lenger enn sideflikene. Dette er et skilletegn fra fjellkvitkurle. Orkdal, Trøndelag.
Kvitkurle nærbilde av blomster
Lisens: CC BY SA 3.0

Kvitkurle er ofte mellom 10 og 30 centimeter høy og blomsterstanden har gjerne mer enn 20 gråhvite blomster, men antallet blomster varierer mye. Blomstene hos hvitkurle er generelt lysere enn hos den nære slektningen fjellhvitkurle som har gulhvite blomster, men hos hvitkurle er ofte de tre ytre blomsterbladene lysere enn de tre indre som kan være noe gulhvite. De seks blomsterbladene er organisert med en underleppe som er tydelig delt i tre fliker. Underleppas midtflik er betydelig breiere og noe lengre enn sideflikene. Dette er en viktig skillekarakter mot fjellkvitkurle som har leppe som er delt i tre like store fliker. De øvrige blomsterbladene hos hvitkurle er tre samla i en hjelm over pollenkøllene (polliniene) og to står på sida av åpninga til nektarspora.

Denne arten har nektar som samles opp i en spore som er kort, men ganske brei og breiest ved spissen. Spora peker svakt nedover. På oversida av åpninga til spora sitter pollenkøllene (polliniene) slik at de lett vil festes til besøkeren når denne suger nektar. Blomstene avgir en svak, søtlig duft. Bladene hos hvitkurle er rent grønne, ikke gulgrønne som hos fjellkvitkurle, og det står opprett, ikke bøyd utover som hos slektningen.

Utbredelse

Hvitkurle, hel plante. Bladene er står mer rett opp enn hos slektningen fjellkvitkurle. Orkdal, Trøndelag.
Hvitkurle, hele planta
Lisens: CC BY SA 3.0

Kvitkurle er en lavlandsart som er funnet i store deler av Norge, men som mangler i østlige delene av Sør-Norge, Finnmark og er kun funnet få steder i Troms. Arten er avhenig av baserik grunn og finnes i slåttemark, beitemark og åpen skog, særlig i dalstrøk. Hvitkurle er funnet på 1220 meter over havet i Ulvik. Verdensutbredelsen er Europa.

Hvitkurle har gått sterkt tilbake de seinere tiåra og vurderes til kategorien nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter, men i rødlista diskuteres det om arten burde gis den høyere kategorien sårbar (VU). Årsaken til den sterke tilbakegangen er gjengroing av habitater. Mange av artens tradisjonelle voksesteder har vært på områder som holdes åpne av jordbruk slik som tradisjonell slått og beite.

Systematikk

Det er stadig diskusjon om kvitkurle og dens nære slektning fjellkvitkurle bør oppfattes som underarter av samme art eller som separate arter, men siden de to taksaene både har ganske tydelige morfologiske forskjeller og klare økologiske forskjeller i utbredelse, betraktes de nå av mange forskere som to arter.

Slekta Pseudorchis ble tidligere ført sammen med brudesporeslekta, men skillet mellom disse gruppene er nå godt underbygd av morfologiske og genetiske data. Det er hvitkurle Sigrid Undset oppkalte sin roman Gymnadenia etter.

Reproduksjon

Hvitkurle er insektpollinert og den har nektar som belønning for besøkende pollinatorer. En rekke insekter fra flere ulike grupper er observert som besøkere, men siden ikke alle forskere skiller mellom hvitkurle og fjellhvitkurle er det vanskelig å si nøyaktig hvilke arter som besøker kvitkurle. Det er observert sommerfugler, møll, solitære bier og dansefluer som besøkere til hvitkurleslektas arter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg