Stengelknoll, fortykkelse av stengelen, som kan dannes 1) ved at nedre del av stengelen (hypokotylen) vokser sterkt i tykkelse for å tjene som lagringsorgan, slik som f.eks. hos reddik, rødbete og krokus; 2) ved at overjordiske stengelgrener bøyer seg ned i jorden, fylles med opplagsnæring og blir tykke; 3) ved at underjordiske stengelutløpere sveller opp på tilsvarende måte, slik som hos potet. Knollene er forsynt med adventivknopper, og særlig de to sistnevnte typene tjener som viktige vegetative formeringsorganer.