Stengelknoll, fortykkelse av stengelen, som kan dannes 1) ved at nedre del av stengelen (hypokotylen) vokser sterkt i tykkelse for å tjene som lagringsorgan, slik som f.eks. hos reddik, rødbete og krokus; 2) ved at overjordiske stengelgrener bøyer seg ned i jorden, fylles med opplagsnæring og blir tykke; 3) ved at underjordiske stengelutløpere sveller opp på tilsvarende måte, slik som hos potet. Knollene er forsynt med adventivknopper, og særlig de to sistnevnte typene tjener som viktige vegetative formeringsorganer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.