fuglereir

Fuglereir, bygges av de fleste fugler for å beskytte egg og til dels unger. Bare hunnen, sjelden bare hannen eller begge foreldre deltar i reirbyggingen. Spurvefuglene og enkelte andre bygger forseggjorte, varme reir, gjerne i trær eller i hulrom, fordi ungene er nakne og blinde ved fødselen. De kalles reirboere, og ungene er helt avhengige av foreldrenes omsorg i lang tid. De kan bygge utrolig kunstferdige reir. Et stjertmeispar kan bruke ca. 3000 fjær i det vesle, overbygde reiret, som ser ut som en fint kamuflert, langstrakt ball med inngang fra siden. De bruker ca. 3 uker på å bygge det. Veverfuglene i tropene kan bygge de mest elegante reir som lukkede kamre med et langt, flettet inngangsrør. Dykkerne bygger reiret flytende mellom sivvegetasjon.

Reirflyktere er arter med ofte lettvint bygde reir, oftest på bakken, hvor ungene kommer til verden godt dunkledde og gjerne forlater reiret for godt på sin første levedag i følge med en eller begge foreldrene. Blant reirflykterne er vadefuglene, hønsefuglene og andefuglene typiske. I Norge er det bare gjøken som aldri bygger eget reir, men legger eggene i forskjellige småfuglreir. Andre arter, f.eks. falkene, bygger ikke noe eget reir, men tar i bruk gamle kråkereir o.l. eller legger eggene direkte på en fjellhylle.