Hos mange arter vevere velger hunnene partner etter kvaliteten på reiret som hannen bygger. Her sitter en hann av arten Ploceus velatus på undersiden av reiret sitt (ved reirinngangen), og prøver å lokke til seg en hunn ved hjelp av skvatring og flaksing med vingene.
Fuglereir er oppholdssteder som bygges av de fleste fugler for å beskytte egg og til dels unger. Bare hunnen, sjelden bare hannen eller begge foreldre deltar i reirbyggingen.
reir, rede, fuglerede
Spurvefuglene og enkelte andre bygger forseggjorte, varme reir, gjerne i trær eller i hulrom, fordi ungene er nakne og blinde ved fødselen. De kalles reirboere, og ungene er helt avhengige av foreldrenes omsorg i lang tid. De kan bygge utrolig kunstferdige reir. Et stjertmeispar kan bruke rundt 3000 fjær i det vesle, overbygde reiret, som ser ut som en fint kamuflert, langstrakt ball med inngang fra siden. De bruker omkring tre uker på å bygge det. Veverfuglene i tropene kan bygge elegante reir som lukkede kamre med et langt, flettet inngangsrør. Dykkerne bygger reiret flytende mellom sivvegetasjon.
Reirflyktere er arter med ofte lettvint bygde reir, oftest på bakken, hvor ungene kommer til verden godt dunkledde og gjerne forlater reiret for godt på sin første levedag i følge med en eller begge foreldrene. Blant reirflykterne er vadefuglene, hønsefuglene og andefuglene typiske.
Kjøttmeisen er reirboer og bygger reir av mose, løv, ull og hår.
Sandloa er reirflykter, og legger eggene i en enkel grop på bakken, oftest dekket med sand, grus eller småstein. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.