vårmarihånd

Vårmarihånd blir opptil 40 centimeter høy og har flere store, ganske breie blad ved bakken og kun bladslirer uten bladplate på stengelen. Bladene har bare unntaksvis flekker.

Plantene har én blomsterstengel som har fra ti blomster hos små individer til flere titalls hos kraftige planter. Blomstene er ganske store, rødfiolette – en sjelden gang hvite – og har en stor, treflika leppe med mørke flekker. To av blomsterbladene peker skrått bakover og oppover, mens de tre siste samles som en hjelm over reproduksjonsstrukturene og åpninga til sporen. Sporen er nærmest kølleforma og peker skrått oppover, noe som ville vært upraktisk om plantene produserte nektar, men vårmarihånd har ikke nektar. Sporenes lengde er målt til mellom 12 og 15 millimeter i ulike populasjoner i Sverige.

Fruktene er en kapsel med ørsmå frø. Rotknollene hos vårmarihånd er to store eggforma knoller. Midt på sommeren vil en av knollene være brun og innskrumpet, mens den andre vil være hvit og svulmende. Den første representerer fjorårets opplagsnæring for årets vekst og den andre bygger opp næring til neste år. Rikelig med lagra næring er nødvendig for at en så stor plante skal kunne vokse opp og blomstre så tidlig som denne arten gjør.

Vårmarihånd finnes på baserik grunn i mange ulike habitater; edellauvskog, furuskog, eng, beiter, hei og av og til i myr. Arten forekommer spredt til vanlig i laverliggende strøk i store deler av Sør-Norge og videre til Troms. Vårmarihånd er funnet i fleste deler av Europa og finnes også i vestlige Asia og nordvestlige Afrika.

Som nær halvparten av alle orkidéer mangler vårmarihånd nektar og har dermed ikke noen belønning for besøkende insekter. Arten må derfor lite på såkalt «narrepollinering», som betyr at plantene ser ut som de skulle ha belønning, men siden de ikke har noen belønning narres insektene. Et slikt system er avhengig av at narre-plantene finnes i lav frekvens i forhold til belønnende planter eller så må besøkerne som leter etter mat være uvante (naive).

Undersøkelser fra Sverige har vist at plantene der pollineres av humler og ulike solitære bier. Siden vårmarihånd blomster så tidlig, vil det være få andre blomstrende arter og nok overvintra eller nyklekka insekter vil besøke blomstene selv om matsøket er resultatløst, til at pollinering kan sikres.

Det norske navnet på denne arten er på et vis misvisende fordi arten ikke har "hender" som det vises til. Disse hendene er rotknollene hos marihåndartene i slekta Dactylorhiza. Imidlertid er plantene over bakken så like at man ikke har skilt på dem. En siste norsk art som har lignende utseende er narrmarihånd som har lignende rotknoller som vårmarihånd og inntil nylig var plassert i samme slekt som vårmarihånd. Etter nåværende oppfatning av vårmarihåndslekta er vårmarihånd den eneste arten i Norge. I nabolandene finnes en håndfull andre arter og på verdensbasis regnes det med rundt tjue arter.

Det latinske navnet på slekta er Orchis og dette kommer av det greske ordet for testikkel, orchis. Dette henspiller naturligvis på rotknollenes form. Slektsnavnet er også utgangspunktet for navnet på hele orkidéfamilien, Orchidaceae.

• orkidéfamilien