Flueblom er en av de mest særegne orkidéene i Norge. Blomstene har utseende og duft som imiterer hunner av noen arter av graveveps og blomstene oppsøkes av hannene hos disse artene i den hensikt å pare seg med det de tror er en hunn. Denne atferden vil kunne føre til pollinering.

Flueblom er sjelden i Norge og har en østlig utbredelse fra sør i landet nord til Fauske. Arten vurderes til nær trua (NT) i Rødlista fra 2015 og den er freda i Norge.

Flueblom blir opp til 30 centimeter høy med tungeforma, ganske breie blader nederst. Stengelen er rett og har noen få blomster med svært karakteristisk utseende. Blomstene består, som vanlig hos orkidéer, av seks blomsterblader. De tre blomsterbladene i den ytre kretsen er grønne og ganske små. De tre indre blomsterbladene er i hovedsak brune. To av disse blomsterbladene er smale, mørkebrune og sitter øverst i blomsten. Disse to bladene imiterer antennene hos gravevepsen som blomsten etterligner. Det siste blomsterbladet, leppa, utgjør hoveddelen av blomsten og illuderer insektets kropp med to fliker som kan ligne på vinger. Fargen på leppa er hovedsakelig matt brun, men det er tre områder som glinser blålig og som antas å imitere insektets øyne og refleksene i vinger i hvileposisjon.

Flueblom finnes kun på baserik mark i kalkfuruskog, enger og myrer. Geografisk er artens utbredelse i Norge tredelt. Den opprinnelig videste utbredelsen har vært på søndre Østlandet, sør fra Kragerø og nord til Hole med utbredelse østover. Deretter har arten flere populasjoner nord i Trøndelag og de nordligste forekomstene er i Salten. Arten er trolig i tilbakegang i store deler av områdene; i sør er det særlig nedbygging i tillegg til hogst og gjengroing som er truslene, mens de nordlige populasjonene trues av gjengroing.

Verdensutbredelsen for arten er Europa med tyngdepunkt i Mellom-Europa østover til vestlige Russland.

Flueblom er insektpollinert, men har ingen belønning til sine besøkende insekter. Slik «narrepollinering» er utbredt i orkidéfamilien, og så mye som mellom en tredel og halvparten av alle orkidéer er tilpassa et slik system. Det særegne med flueblom er at det ikke er matsøket (nektar) til insektet det snyltes på, men partnersøk. Ved at blomsten utseendemessig og duftmessig imiterer hunner av gravevepsslekta flueblomstgraveveps (Argogyrotes), vil den tiltrekke seg hanner som vil forsøke å pare seg med det den tror er en hunn. Hannen vil lande på blomstens leppe med hodet plassert oppover og vil trykke hodet mot øvre del av blomsten der pollenkøllene er plassert. Pollenkøllene vil så kunne festes til insektets hode og fraktes ut fra blomsten, og pollen vil kunne avsettes på neste blomst som besøkes av insektet.

Selv om blomstens imitasjon av et insekt er imponerende, er systemet avhengig av at hannene klekkes i god tid før de første hunnene. Plantene er avhengig av å blomstre i denne luka før de virkelig hunnene er tilgjengelige slik at de kan utnytte hannenes uerfarenhet. Besøksraten til blomstene er generelt lav og antallet gjenbesøk av samme insekt er trolig meget lav, slik at graden av vellykka pollinering og derpå følgende fruktsetting er svært lav.

Flueblom vurderes i Rødlista (2015) til nær trua (NT), men denne vurderinga er usikker på grunn av utstrakt hemmelighold av forekomster. Flere av artens kjente voksesteder på Østlandet har vært undersøkt i seinere tid uten funn av arten.

Flueblom har vært freda i Norge siden 2001.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.