Bier i arbeid på en vokstavle med honningceller.

SCODE. begrenset

Bier. Bakben av en arbeidsbie med kurv for transport av pollen.

SCODE. begrenset

Bier, insektoverfamilie i ordenen årevinger. Best kjent er de sosiale artene som honningbie og humler der man finner kastedannelse, arbeidsdeling og overlappende generasjoner. De fleste bier er imidlertid enslige (solitære), det vil si at hver enkelt hunn har eneansvaret for sine larver, selv om flere hunner bygger reir på samme lokalitet.

Biene kjennetegnes på sitt lodne, hårete utseende hvor hårene på større eller mindre deler av kroppen er forgrenete for effektiv oppsamling av pollen. De regnes som våre viktigste blomsterbestøvere, og er ofte spesialisert på bestemte blomsterarter. Hos noen arter, særlig de snyltende (se nedenunder) er imidlertid behåringen sterkt redusert.

Bakleggene er mer eller mindre flattrykte og sterkt behåret. Kjevene brukes i forbindelse med reirkonstruksjon, mens tungen står for næringsopptaket. Den er av slikke- eller sugemunnstypen og er dannet ved en sammenvoksing av maxillene og underleppen. Hos de mest primitive biene er tungen kort, hos de mest avanserte, som humler og honningbie, er den lang og muliggjør dermed utnyttelse av langkronede blomster.

I motsetning til vepsene tar bier aldri dyrisk føde. De er spesialiserte nektaretere og pollenetere hvor førstnevnte sikrer energitilførsel og sistnevnte proteiner. Pollenet samles passivt opp i pelsen mens de besøker blomster, men kjemmes av med bena og samles på bestemte steder; avhengig av pollenkurvenes plassering betegnes biene som henholdsvis lårsamlere (eks. jordbier), leggsamlere (eks. honningbie og humler) og buksamlere (eks. bladskjærerbier). Pollenet kittes under plasseringen sammen med nektar til en deigaktig masse, såkalt «bibrød», som tjener til næring for larvene.

Biene, selv de enslige artene, har utpreget yngelpleie. Avhengig av arten graves reir ut i jord eller sand, i treverk, plantestengler og annet, eller anlegges i naturlige hulrom. Innvendig fôres de eksempelvis med leire som hos murerbie eller bladdeler som hos bladskjærerbier. Andre bruker kvae, plantehår, egenproduserte, herdete spyttsekreter eller som hos honningbien – egenprodusert voks. Larvekamrene bygges opp på samme vis. Hos de enkelte enslige artene fylles kamrene opp med bibrød hvor et egg plasseres på toppen. Kammeret lukkes hvorpå moren forlater det. Mange enslige arter bygger reir i kolonier, og her sees ofte begynnende trekk til ekte sosial atferd ved at hunnene utøver felles forsvar mot fiender eller at de har felles reiråpning (men separate reir). Snyltende bier opptrer som «gjøker» hos andre bier. Hele 25% av de norske artene har et slikt levevis. Larvene deres utvikler seg på vertens matforråd.

Honningbiene er kjent for sitt «døvstumspråk», der de kan fortelle hverandre hvor de skal fly for å finne honningkilder kanskje flere kilometer borte. De nytter spesielle dansebevegelser som blir forstått av andre, de gir opplysninger om kompassretning og avstanden til stedet. Hos de ulike birasene har man registrert noe forskjellige dialekter i dette språket.

Videoen er hentet fra Bienentanz Gesellschaft für Kommunikation mbH i Berlin, og finnes på Youtube.

Ca. 11 000 arter av bier er kjent i verden. I Norge er det registrert rundt 180 arter. Biene deles i 9 familier, hvorav 8 er representert i Norden.

  • Colletidae er den mest primitive arten med 19 norske arter. Mange av dem samler pollen i kroen sammen med nektar, da de mangler avanserte pollenkurver.
  • Halictidae omfatter 26 norske arter, bl.a. snyltebier og sandbier.
  • Andrenidae med ca. 40 norske arter domineres av slekten jordbier.
  • Mellittidae er er en liten familie med 3 norske arter, ikke ulike jordbiene.
  • Megachilidae, eller buksamlerbier, omfatter ca. 40 norske arter, bl.a. murerbie og bladskjærerbier.
  • Andre arter er snyltere hos andre bier.
  • Anthophoridae med ca. 25 norske arter omfatter pelsbier og en rekke snyltebier hvorav slekten Nomada er størst.
  • Xylocopidaeer en stor tropisk familie hvorav noen arter er sosiale. Bare én art i Norge.
  • Apidae er den mest avanserte familien. Omfatter i Norge omfatter honningbie, 25 arter av humler og 7 snyltehumler.

Mens ville bier lever i trestammer o.l., holder birøkterne sine bier i kuber. Vokstavlene er det eneste inventar i kuben. De er bygd opp av celler som vender vannrett ut fra en felles midtvegg. Byggematerialet er voks som biene produserer selv. Cellene er dels ammerom for yngelen, dels lagerrom for honning og pollen. Biene samler nektar i blomstene og lagrer denne i cellene, hvor den omdannes til honning. Når honningen er moden, blir cellene forseglet med bivoks. Honningen høstes ved slynging, sentrifugering av vokstavlene etter at forseglingen er fjernet.

Bistikk er smertefullt, men som oftest ikke farlig siden det avgis små mengder gift for hvert stikk. Noen mennesker er allergiske eller overfølsomme for stikk. Hvis en person som stikkes blir blek, svimmel, kvalm og får kraftig utslett, bør man straks oppsøke lege.

Det finnes flere sykdommer som angriper bier.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.