Honningetere er en familie små fugler som holder til i Australia, Polynesia og andre stillehavsøyer. De suger nektar og små insekter med sin penselformede tunge.
Faktaboks
- Også kjent som
- honningeterfamilien
- Vitenskapelig navn
- Meliphagidae
Blåmaskehonningeter (Entomyzon cyanotis). Av Petra Craig/Shutterstock.
Begrenset gjenbruk
honningetere
Skarlagenhonningeter, Myzomela sanguinolenta.
Hvitøyehonningeter, Phylidonyris novaehollandiae (engelsk: New Holland Honeyeater). Foto fra Blue Mountains Botanical Gardens, Australia.
Beskrivelse
Honningeterne utgjør en familie innenfor ordenen spurvefugler. Familien omfatter ca. 190 arter fordelt på 54 ulike slekter. De har ofte langt, tynt, litt buet nebb og ofte fint fargemønster.
Utbredelse
De fleste holder til i Australia, New Zealand og Polynesia, men også noen i Indonesia og nord til Hawaii. De lever i mange ulike habitattyper, så lenge de kan finde spirende blomster. Det betyr at man finner de i alt fra ørkenlignende områder til regnskog. Omtrent 8 prosent av artene er på den internasjonale rødlista.
Reproduksjon
Hekkebiologien til honningeterene varierer mellom de ulike artene. De fleste artene legger 1-4 egg som ruges av hunnen i 12-17 dager. De forblir i reiret i 11–20 dager etter klekking og mates også av hannen. Ungene får hjelp fra foreldrene en periode etter de har forlatt reiret.
Næring
Honningetere lever for det meste av nektar. De har dermed tilpassede nebb og tunger for å få tak i nektar hos ulike plantearter. De spiser derimot også andre ting, som insekter, frukt og honningdugg, en sukkerholding væske produsert av ulike insekter. Mange av artene er nomadiske og kan dra lengre avstander for å følge tilgangen på mat.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.