knerot

Goodyera repens, knerot. Foto fra: Svinkløv, Jylland, Danmark

Goodyera repens, knerot. Foto fra: Vandet Klitplantage, Nationalpark Thy

Knerot er en orkidé som hovedsakelig finnes i relativt urørt skog. Plantene har ganske små blader ved basis og opprett stengel med små hvite blomster i toppen som ofte vender til en side. Knerot er ofte ganske bleikt grønn, noe som tyder på at den baserer seg på karbohydrater fra sopprota i tillegg til egen fotosyntese. Knerot er ikke vanlig, men den er funnet spredt over store deler av landet.

Faktaboks

uttale:

Goody'era

etymologi:

Etter den engelske botanikeren John Goodyer (1592–1664).

Av latin repens, krypende.

også kjent som:

Goodyera repens

Beskrivelse

Knerot er ofte ganske kort, ti til femten centimeter, men av og til kan man finne individer som er inntil tretti centimeter høye. Plantene har en liten rosett av ganske små, ovale blader som har en liten bladstilk. Bladstilk er uvanlig hos orkidéer. Bladene har langsgående nerver som er lysere enn resten av bladet.

Knerot har en vannrett, krypende jordstengel som stengelen stiger opp fra. Plantene har også noen små blader oppover stengelen. Stengel og blomsterstand er tett besatt med små kjertelhår. Som andre orkidéer har knerot sopprot (mykorrhiza) som sørger for vann og mineralnæring, men i tillegg får knerot trolig også noe karbohydrater produsert av grønne planter i nærheten via sopprota. Knerot utfører også egen fotosyntese og er følgelig ikke helparasittisk som fuglereir, men får noe tilskudd av karbohydrater via sopprota.

Blomsterstanden i toppen av stengelen er ganske tett med små hvite blomster som overveiende peker mot en side. Blomsterbladene er ganske samla slik at blomsten nærmest er rørforma. På utsida er blomsterbladene tett besatt med små, lyse kjertelhår. Leppa står ned i blomsten og er kortere enn de andre blomsterbladene. Den er uflika og spisst trekanta. Av de fem andre blomsterbladene er tre samla i en tett hjelm over griffelsøyla, mens de to siste står noe mer ut på skrå. Knerot produserer nektar innerst på underleppa og blomstene avgir en søtlig lukt.

Utbredelse

Goodyera repens, knerot. Foto fra: Nystrup Plantage, Thy, Danmark

Knerot vokser i mosedekket og humuslaget i skog, men jordstenglene går ikke ned i jordsmonnet. Knerot finnes på mosedekka plasser i skog, hei og på stein i rasmark. Arten finnes spredt i det meste av landet, men er mindre vanlig på ytre Sør-Vestlandet og Vestlandet. Arten finnes i tempererte strøk på den nordlige halvkula.

Reproduksjon

Blomstene hos knerot åpner seg i rekkefølge nedenfra og oppover i blomsterstanden og de enkelte blomstene er førsthannlige, det vil si at pollenet er tilgjengelig, men arrene er ikke mottakelige. Etterhvert som blomstene utvikler seg videre blir de hunnlige med mottakelige arr og da er pollenet ofte fjerna av pollinatorene. Dette arrangementet fører til at blomsterstanden vil ha funksjonelt hunnlige blomster nederst og funksjonelt hannlig blomster lenger opp. Fordi pollinatorene nesten alltid starter nederst vil de først avsette pollen i de nedre blomstene før de tar med pollen fra blomstene lenger opp. På denne måten oppnår plantene stor grad av krysspollinering.

En rekke arter av humler er observert som pollinatorer på knerot. Humlene får polliner festa på tunga og klarer ikke å fjerne disse.

Knerot reproduserer også aseksuelt ved hjelp av jordstenglene.

Navn

Det norske navnet er laget av botanikere og henspiller på den kneformede overgangen fra jordstengel til blomsterstengel.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg