Blader fra Populus tremula, osp.
Bladnervene hos osp kan være godt synlige om høsten på blader som har falt. Osp har fjærnervete blader, i likhet med de fleste andre tofrøbladete planter. Nervene forgrener seg ut i stadig mindre nerver fra tykkere hovednerver.
Polygonatum multiflorum, storkonvall.
Storkonvall er en enfrøbladet plante med buenervete blader.
Blad hos Scorzonera humilis, griseblad.

Griseblad, den ville forløperen til svartrot (skorsonnerrot), har buenervete blader til tross for at den er en tofrøbladet art.

Av /BioImages, the virtual field guide, UK.
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Blad hos Colocasia esculenta, taro.
Rotveksten taro er et av unntakene fra regelen om at enfrøbladete arter har linje- eller buenervete blader.

Bladnerver er bladers ledningsstrenger, det vil si strengformet cellevev som transporterer vann og næring gjennom blader. Bladnerver henger sammen med ledningsstrengene i stengelen. De ligger inne i mesofyll, vevet i bladet som er spesialisert for fotosyntese.

Faktaboks

Også kjent som

bladspor

De minste nervene tar opp det meste av sukkeret (sukrosen) som dannes under fotosyntesen i mesofyll. Det er ikke bare de minste nervene som tar opp sukker, men jo større nervene er, desto mindre sukker tar de opp. Sukkeret transporteres gjennom nervene og videre dit det trengs i planten. Bladnervene forsyner også bladet med vann og mineralnæring.

Fordeling i bladet

Bladnervenes fordeling i bladet kalles nervatur. Hos de fleste tofrøbladete planter består bladnervene av en eller flere tykkere hovednerver som forgrener seg i stadig tynnere nerver. Hovednervene er godt synlige, og danner ribber på undersiden av bladet. Fjærnervete og håndnervete blader har denne formen for nervatur. Hos de fleste enfrøbladete planter ligger flere tykkere nerver side om side, enten parallelt eller i buer, med mindre nerver på tvers mellom disse. Blad med denne formen for nervatur kalles linje- eller likenervete og buenervete.

Vedvevet, som transporterer vann og mineralnæring, ligger oftest øverst i nervene, mens silvevet, som transporterer næringsstoffer laget i fotosyntesen, ligger under vedvevet.

Utvikling

Hos blomsterplanter utvikler hovednervene seg fra grunnen av bladet og ut mot enden, mens de mindre nervene vanligvis begynner å utvikle seg i enden av bladet og deretter dannes innover mot grunnen. Hos enfrøbladete planter vokser den første hovednerven ikke bare ut mot enden av bladet, men også innover, ettersom den i begynnelsen ikke er forbundet med bladsporene. Hos tofrøbladete planter kan hovednervene ha litt sekundær tykkelsesvekst.

Vev rundt bladnerver

Fortykkelsen rundt hovednervene består av parenkym. Hos flere blomsterplanter kan den også inneholde kollenkym og sklerenkym, styrkevev som støtter opp bladet. Nervene i bladene hos enfrøbladete planter kan ligge inntil fibre.

Mindre nerver er omgitt av en slire av ett eller flere tette lag med celler. Denne sliren hindrer at luft kommer inn i ledningsvevet (det er ellers mye luftrom mellom cellene inne i blader ettersom bladet trenger luft for å drive fotosyntese). Slirecellene inneholder Casparys bånd på samme måte som cellene i det innerste laget i primærbarken til røtter, endodermis. Dette er et bånd av vannavstøtende stoffer som sørger for at stoffer ikke kan passere mellom cellene.

Hos de fleste C4-planter foregår Calvinsyklusen, en del av fotosyntesen, i slirecellene. Slirecellene hos slike C4-planter har store kloroplaster og er omgitt av mesofyllceller som danner enda en slire rundt slirecellene. Dette kalles Krans-anatomi. Mesofyllcellene transporterer anionet av enten eplesyre eller aspartat inn i slirecellene, der karbondioksid spaltes av disse anionene. Karbondioksidet går så inn i Calvinsyklusen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg