Frø (tegninger, rug og pepper)

Frø. Til venstre: Rugfrø med sammenvokst frø- og fruktskall. − Til høyre: Pepperfrø med perisperm (opplagsnæring).

Av /Store norske leksikon ※.

Frøhvite er et vev som finnes inne i frøet hos mange frøplanter, og som gir næring til den voksende kimen inne i frøet. Frøhvite dannes inne i frøemnet, og oppstår fra forskjellig vev hos forskjellige arter.

Faktaboks

Også kjent som
endosperm

Hos noen arter fortæres frøhviten helt eller i stor grad før frøet spirer, slik at den spirende kimplanten får store, tykke kimblad.

Typer frøhvite

Endosperm

Den vanlige formen for frøhvite kalles endosperm. Endosperm er frøhvite som dannes fra et vev inne i frøemnet som kalles megagametofytten. Megagametofytten er den hunnlige, kjønnede generasjonen hos planten, og har haploide cellekjerner (ett sett med kromosomer). Den inneholder blant annet en eller flere eggceller, som etter befruktning danner en kime. Kimen kan så spire ut av frøet og bli en ny plante.

Primær og sekundær endosperm

Hos nakenfrøete planter dannes endospermen ved at cellekjerner i megagametofytten deler seg og etter hvert danner cellevegger. Cellene i endospermen hos nakenfrøede planter er derfor haploide. Slik endosperm kalles primær endosperm.

Hos blomsterplanter dannes endospermen fra en eller flere cellekjerner inne i megagametofytten som befruktes av en sædkjerne fra pollen samtidig med at eggcellen befruktes. Denne typen endosperm kalles sekundær endosperm. Avhengig av hvor mange cellekjerner sædkjernen befrukter, får endospermen et ulikt sett med kromosomer. Det vanlige er at sædkjernen befrukter to cellekjerner. Endospermen får dermed tre sett med kromosomer etter befruktning, siden både sædkjernen og cellekjernene i megagametofytten har ett sett med kromosomer hver. Andre grupper har for eksempel diploid eller pentaploid endosperm.

Perisperm

Hos noen arter forekommer en frøhvite som ikke dannes av megagametofytten. Denne formen for frøhvite kalles perisperm og dannes av frøemnekjernen, det vil si den delen av frøemnet som ligger innenfor frøemnehinnene, men den dannes altså ikke av det haploide vevet som utgjør megagametofytten. Perisperm består derfor av diploide celler.

Noen arter, for eksempel rødbete, har frøhvite med både endosperm og perisperm.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg