frøemne

Frøemnet består av frøemnekjernen, nucellus, som omslutter en større celle, embryosekken eller kimsekken. Frøemnekjernen er omgitt av én eller to frøemnehinner, integumenter, som ikke slutter helt sammen, men etterlater en åpning, frøemnemunnen, mikropylen. Frøemnet er ved frøemnestrengen, funiculus, festet til frøstolen, placenta, på fruktbladet. Stedet på frøemnet der frøemnestrengen begynner, kalles navlen, hilum. Gjennom frøemnestrengen går det en karstreng, som fører den nødvendige næring til frøemnet. Hinnene og kjernen har et felles utgangsparti, kjernefoten, chalaza.

Embryosekken er den viktigste del av frøemnet, siden den inneholder eggcellen; denne ligger alltid i den enden som vender mot frøemnemunnen. Sammen med eggcellen finnes et par andre, små celler, synergidecellene, og i den motsatte enden av embryosekken ligger antipodecellene, mens det midtre partiet utfylles av frøhvitekjernen eller sentralkjernen. Alle embryosekkens celler mangler vegg.

Etter befruktningen utvikler eggcellen seg til et lite planteembryo, groen, mens synergide- og antipodecellene går til grunne. Embryosekken fylles med frøhvite, dannet ved frøhvitekjernens delinger og frøemnehinnene omdannes til frøskall. Da er frøemnet blitt til frø.

Frøemnet kan ha forskjellig form og har navn deretter. Er det rett, og navlen ligger motsatt frøemnemunnen, kalles det rett (atropt eller ortotropt); ligger frøemnemunnen og navlen ved siden av hverandre, er frøemnet omvendt (anatropt), og krumt (kampylotropt) kalles det hvis både frøemnemunnen, navlen og kjernefoten ligger ved siden av hverandre.

• blomst
• frø
• blomsterplanter