frøemne

Frøemnet består av frøemnekjernen, nucellus, som omslutter en større celle, embryosekken (kimsekken). Frøemnekjernen er omgitt av én eller to frøemnehinner, integumenter, som ikke slutter helt sammen, men etterlater en åpning, frøemnemunnen, mikropylen. Under befruktningen av frøemnet vokser pollenslangen med to spermceller gjennom mikropylen. Den ene spermcellen fusjonerer med egget og danner en diploid zygote som utvikler seg til et planteembryo (kime, groe). Den andre spermkjernen smelter sammen med de to polkjernene i sentralcellen i embryosekken og danner den triploide frøhviten (endosperm) som blir til opplagsnæringen i frøet. Integumentene blir til frøskall og fruktknuten danner frukten. Rotanlegget i planteembryo vender mot mikropylen. Frøemnet er ved frøemnestrengen, funiculus, festet til frøstolen, placenta, på fruktbladet. Stedet på frøemnet der frøemnestrengen begynner, kalles navlen, hilum, som hos noen arter kan sees som et arr utenpå frøet. Gjennom frøemnestrengen går en ledningstreng som frakter næring til frøemnet. Integumentene og kjernen har et felles utgangsparti, kjernefoten, chalaza.

Embryosekken er den viktigste del av frøemnet, siden den inneholder eggcellen sammen med to synergideceller; disse ligger alltid i den enden som vender mot mikropylen. I den motsatte enden av embryosekken ligger antipodecellene.

Frøemnet kan ha forskjellig form og har navn deretter. Er det rett, og navlen ligger motsatt frøemnemunnen, kalles det rett (atropt eller ortotropt); ligger frøemnemunnen og navlen ved siden av hverandre, er frøemnet omvendt (anatropt), og krumt (kampylotropt) kalles det hvis både frøemnemunnen, navlen og kjernefoten ligger ved siden av hverandre.

• blomst
• frø
• blomsterplanter
• befruktning hos planter