frøemne

Hos blomsterplanter er frøemnene omgitt av ett eller flere fruktblad (hunnlige blader i blomsten). De sitter i den nederste delen av fruktbladene, fruktknuten. De er festet til veggen av fruktbladene, som kalles fruktveggen, med en streng kalt frøemnestrengen (funiculus). Gjennom denne strengen får frøet næring. Frøemnene hos blomsterplanter har én eller to frøemnehinner.

Hos nakenfrøete planter (bartrær, konglepalmer, tempeltre og gnetofytter) sitter frøemnene på frøskjell i hunnkongler. Fruktblad som omgir frøemnene, mangler (derav navnet «nakenfrøete»). Frøemnet har én, to eller tre frøemnehinner (én hos konglepalmer og tempeltre, én eller to hos gnetofytter og tre hos bartrær).

Blomsterplantenes megagametofytt, embryosekken, består som sagt oftest av sju celler. Eggcellen ligger i den enden av embryosekken som peker mot åpningen i frøemnehinnene (mikropylen), flankert av to celler kalt synergidecellene. I midten av embryosekken ligger sentralkjernecellen, som har to kjerner (eller noen ganger én) og danner endospermen etter befruktning. I den andre enden av embryosekken, som ligger nærest frøemnestrengen (chalaza-enden), ligger tre celler kalt antipodecellene, som noen ganger mangler.

Embryosekken dannes som sagt som regel av én av de fire megasporene, men den kan også dannes av flere enn én megaspore i tilfeller der det ikke dannes cellevegg mellom megasporene under meiosen til megasporemorcellen. Dersom det bare dannes cellevegger mellom megasporene i én av de to celledelingene i meiosen, blir resultatet to celler med to cellekjerner i hver, hvorav den ene overlever og danner embryosekken. Dersom det ikke dannes cellevegg mellom megasporene i meiosen i det hele tatt, blir resultatet en firekjernet celle som danner embryosekken. Antallet celler i embryosekken varierer ut fra antallet celledelinger megasporen(e) gjennomgår.

Også hos nakenfrøete dannes fire megasporer inne i frøemnekjernen fra en megasporemorcelle. Tre av disse dør, og den fjerde deler seg og danner en flercellet megagametofytt. Når den er moden, inneholder megagametofytten ett eller flere hunnlige kjønnsorganer kalt arkegonier, som inneholder én eggcelle hver. Siden hvert frøemne kan inneholde flere arkegonier, kan de gi opphav til flere kimer som spirer til kimplanter fra det samme frøet. Hos slektene Gnetum og Welwitschia dannes ikke arkegonier rundt eggcellene. Eggcellene hos konglepalmer er tre millimeter brede, og er de største eggcellene som er kjent i planteriket.

Utviklingen av megagametofytten kan være svært langsom. Hos arter i furuslekta kan den for eksempel ta et helt år. Megagametofytten kan bestå av et stort antall frie cellekjerner før det dannes cellevegger rundt dem. Hos furuslekta deler megasporen seg for eksempel helt til det har oppstått rundt 2000 cellekjerner før cellevegger dannes. Hos gnetofytter dannes cellevegger når gametofytten består av 500-1000 cellekjerner, og hos tempeltre når den består av rundt 8000 cellekjerner.

Den øvre, smale delen av arkegoniene, halsen, peker mot åpningen i frøemnehinnen(e). Når det er modent for befruktning, åpner halsen seg så egget kan befruktes av en sædcelle fra pollen. Hos furutrær og gnetofytter dannes en sukkerholdig dråpe ved mikropylen som pollenet kleber seg til. Dråpen tørker etter hvert inn og drar pollenet med seg inn i frøemnet så det kan komme inn i et arkegonium. Arkegoniene er omgitt av endospermen.