Halikarnassos. Rekonstruksjonstegning av mausoleet i Halikarnassos.

KF-bok. begrenset

Halikarnassos var en gresk oldtidsby i det sørvestlige Lilleasia, i landskapet Karia, opprinnelig karisk; dorisk koloni fra Troizen. Historikerne Herodot og Dionysios var herfra. Byen ble i det 6. århundre fvt. erobret først av lyderne, siden av perserne og underlagt perserriket. På perserkrigenes tid ble byen styrt på deres vegne av en kvinne, Artemisia, som deltok med perserne i slaget ved Salamis i 480 fvt. Senere hørte byen til Athens sjøforbund, men kom etter forbundets oppløsning igjen under perserne og ble hovedstad i provinsen Karia. Ca. 377–351 fvt. var Mausolos, av hekatomnidefamilien, en energisk hersker. Hans søster og enke, Artemisia, lot bygge et kolossalt gravmæle, Mausoleion, som ble regnet blant verdens sju underverker. På Aleksander den stores tid var byen hovedbase for den persiske flåten, og den ble skueplass for kamper som endte med at byen ble ødelagt i 334 og aldri gjenvant sin betydning. Byen kom senere under ptolemeerne og romerne. I 1402 ble byen besatt av johannitterridderne, som befestet byen, blant annet med materiale fra mausoleet. I 1522 ble byen erobret av tyrkerne. Byen er i dag et kjent turiststed, Bodrum, og restene av mausoleet og den antikke byen er i flere årtier blitt undersøkt av danske arkeologer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.