Leuven

Leuven er et viktig kultursenter og landbruksmarked. Byens næringsliv har historisk inkludert matproduksjon, brygging og produksjon av lærvarer, maskiner og kjemikalier, samt sagbruk og klokkestøping. Verdens største bryggeri, Anheuser-Busch InBev som blant annet eier merkevaren Stella Artois, har sitt internasjonale hovedkvarter i leuven. Tilstedeværelsen av universitetet Katholieke Universiteit Leuven, forskning innen nanoelektronikk, bioteknologi og digital teknologi har skapt mange innovative arbeidsplasser. Sykehuset er et av Europas største og mest avanserte akademiske sykehus, og som provinshovedstad har Leuven også en rekke statlige arbeidsplasser. Fra slutten av 1900-tallet har Leuven i økende grad fungert som en soveby for ansatte som jobber i Brussel.

Leuven er anlagt stjerneformet omkring Groote Markt med det rikt utsmykkede rådhuset som ble bygget mellom 1439 og 1463 og St. Peterskirken som ble anlagt mellom 1425 og om lag 1500. Universitetets eldste del er Tøyhallen fra 1317. Den store begingården Groot Begijnhof er et godt bevart og fullstendig restaurert historisk disktrikt sør.

Byen omtales allerede 892 evt. Grevene av Leuven kalte seg fra 1190 hertuger av Brabant. Da det begynte å gå tilbake med byens betydning som handels- og veverby, tok hertug Jan 4 av Brabant i 1425 initiativet til grunnleggelsen av det katolske universitetet, som gjorde byen til et av Vest-Europas ledende kultursentre.

Universitetsbiblioteket, som befant seg i universitetets eldste bygning, ble satt fyr på av tyskerne i 1914 under første verdenskrig som et mottrekk til den motstand byens borgere hadde vist under den tyske erobring av byen. 300 000 bind og mange håndskrifter gikk tapt. I 1920-årene ble en ny bibliotekbygning reist et annet sted i byen. I 1940 ble denne bygningen skadet under bombardementet av byen, og 900 000 bind gikk tapt. I årene etter andre verdenskrig ble det dannet to fullstendige avdelinger, en fransk og en nederlandsk.

I 1968 kom det til store studenturoligheter i byen, idet flamske studenter protesterte mot den franske avdelingen som brøt språkloven av 1963 som påbød at all statsstøttet undervisning i Flandern skulle være nederlandsk. Opptøyene førte til den belgiske regjeringens fall, og en ny regjering bestemte at den franske universitetsavdeling skulle flyttes til et vallonsk område, Ottignies, hvor det i 1970-årene ble bygd en helt ny by, Louvain-la-Neuve. Opptøyene ble innledningen til den etterfølgende føderaliseringsprosess i Belgia.

Det flamske Leuven-universitet er i dag Belgias største universitet. Berømte personligheter ved universitetet gjennom tidene er blant annet Erasmus av Rotterdam og Justus Lisius. Nordmannen Nicolai Møller (1777–1862) var her professor i filosofi.

• Belgia
• Belgias geografi
• Belgias historie
• Regionen Flandern