Fra det gamle havneområdet Graslei. Her ligger en rekke gildehus. Den eldste bygningen er et kornlager, Koornstapelhuis, fra ca. 1200

iStockPhoto. begrenset

Gent, by i Belgia, hovedstad i Oost-Vlaanderen, ved sammenløpet av Schelde og Leie; 229 300 innb. (2004), med forsteder ca. 500 000 innb. Gent er en viktig havneby, knyttet til Schelde-munningen ved Terneuzen-kanalen, som er farbar for havgående skip. En annen kanal fører over Brugge til Oostende. Internasjonal lufthavn (St. Denis–Westrem).

Byen er sentrum for landets tekstilindustri, først og fremst i bomull, men også i lin, kunstsilke og jute. Tungindustrien er bygd ut langs Terneuzen-kanalen, nord for byen. Her finnes jern- og stålindustri, petroleumsraffinerier, kjemisk og optisk industri, maskinindustri, møller, bryggerier og garverier. I omegnen drives en omfattende blomsterdyrking, og hvert femte år arrangeres en stor internasjonal blomsterfestival, «Les Floralies». Gent er også et kulturelt sentrum med universitet, grunnlagt 1817, nederlandsk-språklig fra 1930. Videre finnes kunst- og kunstindustrimuseum og arkeologisk museum, to akademier, flere teatre. Betydelig handel og turisme.

Byen er gjennomskåret av kanaler, og er med sine trange gater og mange gamle bygninger en vakker by. I den gotiske Sint Baafs-katedralen (St. Bavon) fullført på 1500-tallet, finnes brødrene van Eycks berømte Gent-alter. Andre prektige byggverk er den gotiske Nikolaus-kirken (innvendig ombygd i barokk) med romansk portal, og det romanske Stapelhuis, begge fra 1200-tallet, Belfort-tårnet (1300-tallet), Mikaelskirken (1400-tallet) og det storslåtte rådhuset (1400–1600-tallet), Schipperhuis og gildehusene ved havnen. Der er også to beginerhus og rester av flere klostre, bl.a. Sint Baaf (St. Bavon) fra 600-tallet. Midt i byen ligger slottet Gravensteen (1180), hvor grevene av Flandern residerte.

Gent vokste opp omkring to klostre, anlagt på 600-tallet, og greveborgen. Den var fra 1200-tallet en viktig veverby og hevdet en betydelig grad av selvstendighet, f.eks. under far og sønn Artevelde (1300-tallet). Gent var på denne tiden Europas nest største by nord for Alpene (etter Paris), men alt nå var vevingen i tilbakegang under presset fra engelsk konkurranse, og senere ble linindustrien viktigere. Gent er keiser Karl 5s fødeby og hjemby. Ved en overenskomst i 1576, den såkalte Gent-pasifikasjonen, sluttet de nordlige og sørlige nederlandske provinser seg sammen mot de spanske undertrykkere, men Gent ble 1584 erobret av spanierne. Da Nederland 1648 stengte Schelde, gikk byen ytterligere tilbake i betydning. Etter 1750 viste Gent igjen tegn til fremgang. Linindustrien vokste, og de første bomullsspinnerier og -veverier oppstod. Etter anlegget av Terneuzen-kanalen 1825–27 ble Gent sjøhavn og fikk utover i århundret en rask befolkningsvekst, som henger sammen med utviklingen av jern- og metallindustrien. Gent har vært et hovedsete for den belgiske arbeiderbevegelsenF.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.