Gent

Byen er gjennomskåret av kanaler og er med sine trange gater og mange gamle bygninger en vakker by. I den gotiske Sint Baafs-katedralen (St. Bavon) som ble fullført på 1500-tallet finnes brødrene van Eycks berømte Gent-alter. Andre prektige byggverk er den gotiske Nikolaus-kirken (innvendig ombygd i barokk) med romansk portal, og det romanske Stapelhuis, begge fra 1200-tallet, Belfort-tårnet fra 1300-tallet, Mikaelskirken fra 1400-tallet og det storslåtte rådhuset fra 1400–1600-tallet, Schipperhuis og gildehusene ved havnen. Der finnes også to beginerhus og rester av flere klostre. Midt i byen ligger slottet Gravensteen fra 1180, hvor grevene av Flandern residerte.

Gent vokste opp omkring to klostre som ble anlagt på 600-tallet, og greveborgen. Den var fra 1200-tallet en viktig veverby og hevdet en betydelig grad av selvstendighet, for eksempel under far og sønn Artevelde på 1300-tallet. Gent var på denne tiden Europas nest største by nord for Alpene etter Paris, men alt nå var vevingen i tilbakegang under presset fra engelsk konkurranse, og senere ble linindustrien viktigere. Gent er keiser Karl 5s fødeby og hjemby. Ved en overenskomst i 1576, den såkalte Gent-pasifikasjonen, sluttet de nordlige og sørlige nederlandske provinser seg sammen mot de spanske undertrykkere, men Gent ble 1584 erobret av spanierne. Da Nederland 1648 stengte Schelde, gikk byen ytterligere tilbake i betydning. Etter 1750 viste Gent igjen tegn til fremgang. Linindustrien vokste, og de første bomullsspinnerier og -veverier oppstod. Etter anlegget av Terneuzen-kanalen 1825–27 ble Gent sjøhavn og fikk utover i århundret en rask befolkningsvekst, som henger sammen med utviklingen av jern- og metallindustrien. Gent har vært et hovedsete for den belgiske arbeiderbevegelsen.

Gents nettsted