historisme

Historisme. Den nygotiske Sagene kirke ved Gråbeinsletta i Oslo. Den ble tegnet av Christian Fürst og ble oppført 1888–91.

Historisme (Jakob kirke, Oslo) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Historisme. En villa ved St. Hanshaugen i Oslo, tegnet av Paul Due og Bernhard Steckmest i 1887 for bryggerieier Ellef Ringnes. Stiluttrykket er en eklektisk historisme med elementer både av nyrenessanse og nygotikk.

Historisme (villa, St. hanshaugen) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

I stilhistorien betegner historisme perioden mellom biedermeier og art nouveau, ca. 1850–95. Den kjennetegnes ved at historiske stilarter ble benyttet som inspirasjonskilde, betinget av nye fremstillingsmåter, et nytt kjøpekraftig publikum og historieforskningens fremskritt.

Faktaboks

Uttale
historˈisme

Den første tilbakegripen til gotikken begynte under romantikken, i England allerede mot slutten av 1700-tallet; etter nygotikk fulgte nyrokokko og nyklassisisme, derpå nyrenessanse og nybarokk. Tidvis ble flere stilarter brukt på samme tid, men i forskjellige bygningstyper.

Historismen var i begynnelsen av perioden båret av historisk begeistring og innlevelse, men utviklet seg mot slutten av hundreåret til eklektisisme, der ulike stilelementer ble brukt i samme bygg. Perioden kalles i Tyskland Eklektizismus eller Historismus, i engelsktalende land ofte for Historicism. I Norge ble perioden lite forstått av funksjonalismens tilhengere og nedsettende kalt Redselsperioden eller Stilforvirringen.

Fra 1950-årene er begrepet historisme introdusert og etter hvert blitt vanlig på norsk.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg