Tapet, opprinnelig fellesbetegnelse på forskjellige innredningstekstiler, etter hvert hovedsakelig brukt om tekstil veggbekledning. Først et godt stykke inn på 1800-tallet ble det alminnelig å oppfatte tapet bare som betegnelse på veggbekledning av papir el.l.

Den tekstile veggbekledningen kunne ha ulike former, f.eks. løse tepper, opphengte tøylengder eller tøy fastspent på veggen. Dekorteknikkene har vekslet fra mønstervevde og broderte tekstiler til tapeter med malt eller trykt dekor. Velurtapeter, som opprinnelig hadde bunn av linlerret og malt mønster som delvis var pålimt finskåret ull, har vært kjent fra middelalderen. Det samme gjelder gyllenlærstapeter, som var særlig populære på 1600-tallet. De ble laget av lær med relieffdekor som ble dekket av bladgull eller -sølv og forskjellige farger.

Papirtapeter kjennes fra 1500-tallet. Det eldste, funnet i Cambridge, er datert 1509. Til å begynne med ble det benyttet en enkel trykkemetode med trykkblokker av tre. Senere ble valsetrykkmaskinen viktig for tapettrykkets utvikling. Forsøk med valsetrykk startet på 1600-tallet, men metoden ble ikke vanlig før på 1700-tallet. Den første tapettrykkemaskinen med moderne kapasitet ble konstruert i Tyskland på begynnelsen av 1800-tallet. I 1830-årene gikk man over fra å trykke tapet i ark til å fremstille det i lange remser.

Bruken av tapet fikk et nytt oppsving i 1970-årene, med ulike tapettyper til oppholdsrom, kjøkken, bad osv. I tillegg til de tradisjonelle papirtapetene er det kommet både tapet uten papirbakside og tapet hvor papirbunnen er trukket med kunststoff (f.eks. vinyltapeter), med tøy (f.eks. strietapeter) eller med garn (f.eks. lintapeter).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.