Papirtapet produsert ca. 1890
Papirtapet produsert ca. 1890. Av /Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmuseum. CC BY SA 4.0

tapet

Artikkelstart

Tapet er innvendig kledning av tekstil, papir eller syntetisk materiale som gir en jevn overflate, fortrinnsvis på vegger. Overflaten har en dekorativ virkning, med farger, struktur, bilder og/eller mønster.

Faktaboks

Etymologi
Opprinnelig av persisk: tapeh = vevede tepper (som ble innført fra Orienten til Europa). Av italiensk: tappetto = ‘matte, teppe, duk’ og gresk: tápis = ‘teppe, hynde’

Tekstiltapet

Tapet

Tapet. Vevd veggtapet fra biblioteket på Rosendal gods, 1600-tallet, antakelig fransk. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Tapet har vært i bruk over hele verden helt fra oldtidens Assyria. I Norge vet vi at alt fra 800–900-tallet ble det hengt tekstiler på veggene i form av løse tepper, som beskyttelse mot kulde og trekk og som dekorasjon.

Mot slutten av 1600-årene begynte enkelte velstående huseiere i Norge å dekke hele vegger med malt lerret som ble spent opp på rammer, slik at veggene så helt glatte ut. Lerretene kunne være dekorert på forhånd, importert særlig fra Tyskland, eller de ble dekorert med oljemaling på stedet. Motivet for maleriet kunne gjerne være et landskap eller scener med motiv fra antikken (allegorier). Slike tapeter ble mote hos overklassen utover på 1700-tallet. Etter hvert kom lerretstapet med standardisert dekor, utført som sjablong- eller blokktrykk.

Silke-, velur- og gyllenlær-tapet

tapet

Fløyels- eller velourtapet, ca. 1732. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Silketapet, som er veggtekstil av silke, kom til Norge tidlig på 1700-tallet, men var lite utbredt her fordi det var svært kostbart. I moderne tid brukes betegnelsen silketapet på silkelignende tapet av papir med påtrykket overflate. Velurtapeter, som opprinnelig hadde bunn av linlerret og malt mønster som delvis var pålimt finskåret ull, har vært kjent fra middelalderen. I første halvdel av 1700-tallet ble det moderne med velurtapeter trykt på papirark limt sammen i lengder. Mønsteret ble trykket som tresnitt med håndskårne trykkblokker i limfarge. Finkuttet ull ble blandet i malingen for å oppnå en velureffekt. Også gyllenlærstapet var kjent fra middelalderen, men var særlig populært på 1600-tallet. De ble laget av lær med relieffdekor som ble dekket av bladgull eller bladsølv og forskjellige farger.

Papirtapet

Papirtapet kjennes fra 1500-tallet. Det eldste, funnet i Cambridge, er datert 1509. De ble fremstilt som små ark med påtrykket mønster. Arkene ble stiftet på veggen inntil hverandre slik at de dannet en stor, dekorert flate. I England ble dette kalt Dominopaper.

Tapet på rull ble først produsert i Frankrike (fra ca 1760) ved at de håndlagede papirarkene ble limt sammen til lengder på om lag ti meter. Maskinfremstilling av papir i lange remser som dannet ruller, tok over fra 1830-tallet. I Norge ble den første papirmaskinen tatt i bruk på Bentse Brug i Christiania i 1838. Tapetmønsteret ble i begynnelsen trykket på for hånd med trykkblokker av tre. Fra 1730-tallet ble det vanlig at mønsteret dannet en rapport, det vil si et mønster som gjentas, slik at det dannes et sammenhengende, uendelig mønster når arkene settes inntil hverandre. Mønstertrykking med trykkvalse ble benyttet fra 1700-tallet.

Håndlagde tapeter var kostbart, men med maskinell valsetrykking ble tapetfremstilling en stor industri i Frankrike, England og USA fra midt på 1800-tallet. Maskinproduksjonen gjorde tapetene rimeligere, slik at mange flere hadde råd til å utstyre sine hjem med tapet, og det ble alminnelig mote.

Tapetene har til alle tider hatt mønstre og farger som samsvarer med sin tids stil og smak. Tapet velges for å harmonere med det øvrige interiøret. Vi finner derfor tapetmønstre i alle kjente stilarter fra renessansen og frem til nåtid, i Norge fra ca 1750.

Billed-tapet

tapet

Håndtrykt fransk panoramatapet, Eksotisk landskap, 1860. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Mellom slutten av 1700-tallet og 1870 ble det produsert tapet hvor de påtrykte motivene fremstilte scener med mennesker og omgivelser. Motiver med landskap, romantiske scenerier eller kampscener som dekket hele rom, ble kalt panorama-tapet. Her var det ingen rapport (gjentakelse) i mønsteret, men satt sammen dannet tapetremsene ett sammenhengende bilde. Tapetet skapte en spesielt storslått romvirkning og sto som effektfull bakgrunn for møbleringen og selskapeligheten som foregikk i rommet. Panoramatapeter ble produsert i Frankrike. De var utført i avansert håndverk og var kostbare statussymboler.

Moderne tapet

Papirtapet

Papirtapet. Vallø Tapetfabrik. Ca. 1950.

Papirtapet

Siden 1950-tallet har tapet blitt fremstilt av mange nye materialer i tillegg til papir. Flere varianter tekstiltapet, hvor tekstiltråder eller strie ble limt til papiret, ble populært på 1970-tallet, og strie av glassfiber ble vanlig som underlag for maling. Syntetiske materialer blir brukt til fremstilling av vinyltapet som er vanntett og vaskbart. Moderne papirtapet har gjerne en overflate som er mer robust enn tidligere og tåler forsiktig rengjøring.

Fibertapet er et syntetisk materiale som er enklere å montere enn papirtapet. Digitale fototeknikker gir uendelige muligheter for dekor og spesialdesign. Dette kalles fototapet. Med digitalisert fibertapet har billed-tapet fått en renessanse i et moderne uttrykk.

Tapetproduksjon i Norge

Industriproduksjon av tapet i Norge startet i 1847 da F.H. Frølich’s Tapetfabrik ble etablert i Christiania. Fabrikken ble en betydelig bedrift etter tidens målestokk, og solgte tapet både i Norge, Sverige og Danmark. Fabrikken ble nedlagt i 1916. Flere mindre tapetfabrikker ble startet på 1800-tallet, men ingen av dem varte ut århundret, bortsett fra Vallø Tapetfabrikk ved Tønsberg, som ble etablert i 1886. Den ble den mest betydningsfulle av produsentene utover på 1900-tallet, og var den eneste tapetfabrikken i landet da produksjonen opphørte i 1984.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brænne, Jon, Tapeter i Norge (1984/1992), Oslo: Fortidsminneforeningen

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg