installasjon (kunst)

Ved New Tate Modern i London har Louise Bourgeois fått sitt eget «Artist Room» i form av en permanent utstilling.
FLOOR fra 2015 er et stort kaleidoskopisk verk hengt i taket på den første Jenny Holzer-utstillingen i Tate Modern i London i 2018.
Av /Scanpix.
Odyssey Of A Cockroach av Yoko Ono ble vist på Institute of Contemporary Arts i London i 2004 og viser verden fra en kakerlakks synspunkt gjennom New Yorks gater.
Av /Scanpix/REUTERS/Toby Melville.

Artikkelstart

Installasjon er romskapende «skulptur» satt sammen av ulike gjenstander, ofte gjenstander fra vårt dagligliv.

Faktaboks

Uttale
installasjˈon
Etymologi
til installere

Historisk utvikling

Installasjonskunsten har preget den internasjonale kunsten siden 1970-årene. Den historiske bakgrunnen ligger i amerikansk action painting og happenings fra 1950-årene. I disse nye bevegelsene ble lerretet først omdefinert fra en statisk billedskjerm til et felt eller en arena der det foregikk hendelser og aktiviteter, og med happenings helt mot slutten av 1950-årene ble aktiviteten flyttet fra de tradisjonelle mediene og over i dagligdagse omgivelser, både inne og ute. I 1960-årene ble disse tendensene i retning av en kunstopplevelse som knyttet tiden det tok å oppleve verket, til selve måten verket var organisert på, forsterket gjennom minimalistisk skulptur, environment og tableaux-kunst, dans og performance. Skulpturproduksjonen i 1960-årene ble ansett for å være teatralsk.

I den minimalistiske kunsten, happenings og performance ble objektene brukt til å påvirke tilskuerens opplevelse av rommet de var plassert i, og hvordan opplevelsen av dette samspillet påvirket ens erfaring som fysisk og sansende vesen i direkte kontakt med fysiske omgivelser. Installasjoner er en videreutvikling av de fysiske gjenstandene og rekvisittene som ble brukt i den nevnte typen kunstneriske praksis. Gjenstandene kunne være malerier eller skulptur, altså ting som var formet med en kunstnerisk intensjon, men det kunne også være readymades og dagligdagse ting.

Kjennetegn

Et av kjennetegnene ved installasjoner er at de kan bestå utelukkende av objekter som i seg selv ikke er kunstverk. Det er organiseringen og komposisjonen av objektene som gjør installasjonen til kunst. Den formale strukturen i installasjonene, sammen med de assosiasjonene kunstneren har benyttet seg av i utvalget av objektene, er alt tilskueren har å forholde seg til i kunstopplevelsen.

Installasjoner må leses, og deres innhold og struktur har mer til felles med drømmer, tanker, fortellinger og poesi enn med optisk balanserte billedkunstverk. Installasjoner undergraver muligheten av at et kunstverk kan oppleves statisk og fra et privilegert ståsted. De må oppleves gjennom deltagelse over tid. Installasjoner er derfor stedsspesifikke.

Utbredelse

Installasjonskunsten har særlig stått sterkt i USA, der mange av forutsetningene finnes. I Europa har Joseph Beuys og arte povera-kunstnerne vært med å utvikle denne formen. Per Inge Bjørlo har vært en pioner i norsk sammenheng. En rekke yngre norske kunstnere arbeider med installasjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg