Miniatyr er et maleri i lite format. Det latinske ord minium betegner en rød farge (mønje), som ble brukt til de eldste manuskripter. Betegnelsen miniator, egentlig den som maler med minium, ble etter hvert vanlig for alle som malte ornamenter og illustrasjoner i håndskrifter, enten med rødt, svart eller gull. På grunn av likheten med det latinske ord minimum, 'minst', og fordi alle slike utsmykninger var av meget lite format, gikk begrepet miniatyr også over til å dekke alle former for maleri og dekorasjon av lite format; har senere også fått den generelle betydning forminsket.

Miniatyr i betydningen maleri i lite format, vesentlig portrettminiatyr, begynte å gjøre seg gjeldende på 1500-tallet. I Frankrike malte Jean Clouet (død 1541), som virket ved Frans 1s hoff, slike portretter på pergament. Som hoffmaler for Henrik 8 i England arbeidet Hans Holbein den yngre også som miniatyrist. På 1600-tallet var Samuel Cooper (1609–72) Englands fremste mester i denne kunstarten, og ble innkalt blant annet til dronning Kristina av Sverige. Spesielt blomstret miniatyrportrettet på 1700-tallet, ofte malt på elfenben, beregnet til medaljonger, dåser, kapsler og lignende.

Betegnelsen illuminert manuskript (fr. illuminé, 'skinnende') gjelder særlig 1100-, 1200- og 1300-tallets rikt forgylte og kolorerte manuskripter, men er etter hvert utvidet til å gjelde alle tidlige, dekorerte manuskripter. Miniatyrer var kjent av de gamle egyptere; papyrusrullene fra for eksempel Dødeboken viser dette. Grekerne og romerne brukte også miniatyrer, men prøver på det har man ikke før i kristen tid. I de tidligste kjente miniatyrer, fra 100-tallet evt., er utsmykningen strødd tilfeldig omkring i teksten som i egyptisk miniatyrmaleri. Da man fra 600-tallet i Vest-Europa gikk over til å bruke minuskelskrift, ble de store bokstavene anvendt som initialer, utstyrt med dyrehoder og annen ornamentikk, særlig i Nord-Italia og Gallia. I Irland utviklet det seg samtidig en rik bokdekorasjon av båndflettinger kombinert med keltiske former og germanske dyremotiver. Hovedverkene er Book of Durrow (ca. 650), Book of Kells (ca. 800) og Lindisfarne Gospels (ca. 720). Denne kunsten påvirket miniatyrmaleriet hos angelsakserne, og ble videreført ved sentrene for den irske misjon på fastlandet.

Under den karolingiske renessansen ble det ved skrivestuene ved palasset i Aachen og ved de store klostrene lagt stor vekt på miniatyrmaleriet. Tradisjonen ble videreført i Sør-England, av den såkalte Winchesterskolen, kjent for sin lineære, ekspressive stil med flagrende gevanter. I Tyskland under Ottoene viste miniatyrmaleriet også en ekspresjonistisk karakter. I Frankrike ble miniatyrmaleriet i første halvdel av 1200-tallet dyrket av borgerlige kunsthåndverkere. På 1300-tallet fant en naturalistisk landskapsskildring innpass i månedsbildene og i bønnebøkene.

Staffelimaleriets utvikling, sammen med boktrykkerkunsten, fortrengte miniatyrmaleriet. Til de siste betydelige miniatyrarbeider hører Breviarium Grimani, et nederlandsk arbeid fra 1500-tallet. Fra Norge kjennes to psalterier med miniatyrer; det ene utført for Håkon 4s dronning Margrete omkring 1250, antagelig et engelsk arbeid; det andre for kongens datter Kristina, antagelig laget i Frankrike (det første befinner seg i Berliner Kupferstichkabinett, det andre i Det Kgl. Bibliotek, København).

På islamsk område fantes en høyt utviklet miniatyrkunst, særlig i Iran og India; se islams kunst. Også jainaene i India utstyrte sine håndskrifter med miniatyrer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.