nybarokk

Riksdagsbygningen i Berlin, tegnet av arkitekt Paul Wallot, bygget 1884-1894, fotografert cirka 1895.
/Public Domain.
Lisens: Brukerspesifisert
Drammensveien 41, bygget 1906-1907, tegnet av arkitekt Ole Sverre, fotografert 2008.
/Public Domain.
Lisens: CC BY-NC-ND 4.0

Opéra Garnier (Palais Garnier), Paris, bygget 1861 til 1875, tegnet av Charles Garnier. Fotografiet viser deler av fasaden mot øst, Pavillon de l´Empereur.

/Public Domain.
Lisens: Brukerspesifisert
Trappeløp, Opéra Garnier, Paris, tegnet av Charles Garnier, åpnet 1875.
/Public Domain.
Lisens: CC BY-SA 4.0

Nybarokk er en betegnelse for en arkitektonisk stil, inklusive dekorativ utsmykning av interiører og eksteriører, som hadde internasjonal utbredelse og mange nasjonale variasjoner i annen halvdel av 1800-tallet og frem til utbruddet av første verdenskrig i 1914.

Nybarokken gjenbruker og fornyer barokkens vokabular av former, og hører derfor inn under samlebetegnelsen historisme.

Terminologi

Betegnelsen nybarokk har internasjonal utbredelse som fagterm, men i enkelte europeiske land har man introdusert andre betegnelser som knytter an til statsform eller statsleder.

I Tyskland anvender man «Wilhelminismus» som viser til Vilhelm 2s periode som keiser (1888-1918), men «Neobarock» er også i omløp som term.

I Frankrike bruker man betegnelsen «style Napoléon III» etter keiser Napoleon 3s periode som keiser i det andre keiserdømme (1852-1870), men også «Troisième République flamboyant» etter forfatningen den tredje republikk (fra 1870).

«Imperial style», «Imperial Baroque» eller «Baroque Revival» betegner ulike sider ved den arkitektoniske stilen som var fremtredende i Storbritannia i andre halvdel av 1800-tallet.

I Norge anvender man betegnelsen nybarokk, men i faglitteraturen finner man mer spesialiserte betegnelser, som «berlinerbarokk», «wienerbarokk», «nordisk nybarokk» og «nasjonal nybarokk». Disse betegnelsene er introdusert for å få frem nyanser med hensyn til lærestedene for arkitektenes utdannelse eller arkitektenes nasjonale forankring.

Et nedsettende uttrykk er «bollebarokk».

Byutvikling

Utbredelsen av nybarokk som arkitektonisk stil sammenfaller i tid med fornyelsen av de store europeiske byenes system av gater, som innebar riving av eldre bebyggelse.

I Paris ble bykjernen åpnet opp med lange bulevarder, og i Wien anla man en sammenhengende gate, som omslutter den indre og eldste delen av byen (Wiener Ringstrassse). Langs de nyanlagte gateløpene i Wien, Paris og andre europeiske byer ble arkitekturen preget av nybarokk i forskjellige varianter, som raskt oppnådde status som offisielt formspråk.

Denne arkitektoniske stilen fant man passende til bygninger som operahus, parlament, rådhus, museer, jernbanestasjoner, varehus, hoteller, børs, bygårder og urbane villaer.

Arkitektoniske kjennetegn

Das Rossbach-Eckhaus, Leipzig, tegnet av Arwed Rossbach i 1892.
/Public Domain.
Lisens: CC BY-SA 3.0

Betegnelsen nybarokk peker ikke mot et samlet stiluttrykk. Men til tross for store variasjoner de enkelte land imellom kan man likevel skille ut noen felles kjennetegn ved bygninger i nybarokk stil.

De mest representative eksemplene er gjerne monumentale bygninger, som er reist frittstående, men likevel integrert i det urbane miljøet. Fasadene er artikulert i henhold til klassisk preget arkitektur, fortrinnsvis med referanser til italiensk barokk og fransk barokk klassisisme. Bygningens midtparti kan være trukket noe ut av bygningskroppen, og en trekantet gavl og søyler som i et gresk eller romersk tempel fremhever bygningens sentrum. Bygningen strekker seg ut til sidene, og er ofte markert i hjørnene med et fremhevet parti (risalitt) med tårn og eventuelt spir. Vinduene er utstyrt med pedimenter, og større bygningsdeler kan være toppet av kupler.

Bygårder eller villaer har ofte utstikkende balkonger, og takflaten (mansardtak) kan være utstyrt med vindusarker.

Dekorativ utsmykning

Døroverstykke, tegnet av Oluf Wold-Torne i 1912.
/Nasjonalmuseet, Oslo, Fri ikke-kommersiell bruk.
Lisens: CC BY-NC 4.0

Flere av de monumentale bygningene som ble reist i nybarokk stil, var beregnet for offentlige institusjoner. Det gjelder for eksempel Opéra Garnier. Arkitekten Charles Garnier satte opp et program for utsmykning av eksteriør og interiør. 75 billedhuggere og 15 malere ble engasjert for å realisere programmet. Det førte til en oppblomstring av maleri og skulptur som dekorative kunstarter, som man også finner i andre land hvor nybarokken fant fotfeste.

De dekorative elementene i en bygning i nybarokk stil er formulert markant slik at de står frem i høyt relieff fra veggenes flater, og dette resulterer i livlig spill mellom lys og skygge. Frittstående skulpturer i nybarokk stil fremstiller mennesker i komplekse og utadvendte stillinger.

Nybarokken i Norge

Britannia Hotel, Trondheim. Tegnet av Karl Norum, 1897 (åpnet etter renovering 2019).
/Public Domain.
Lisens: Brukerspesifisert

Flere norske arkitekter, for eksempel Ole Sverre, Karl Norum, Henrik Bull og Egill Reimers, formidlet sin tolkning av den nybarokke stilen i større bygninger eller villaer. Men i Norge ble nybarokken, slik man kjenner dette formspråket fra europeiske hovedsteder, gjerne smeltet sammen med andre tendenser, som nyrenessanse og jugendstil. Det gjelder for eksempel Nationaltheatret i Oslo.

Et annet alternativ til internasjonal nybarokk var at arkitektene tok opp en direkte forbindelse med norsk byggeskikk på 1600-tallet, og her pekte Baroniet Rosendal (hovedbygning) og herregården Austrått seg ut som forbilder for flere arkitekter.

Møbler og serviser

Forståelsen av nybarokken som en nasjonal stil fikk gjennomslag i møbler, serviser og pyntegjenstander. Gerhard Munthe og Andreas Schneider har tegnet møbler og serviser som ble satt i produksjon av norske håndverksbedrifter.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Berg, Knut red. (1981-1983). Norges kunsthistorie. Nasjonal vekst. Bind 5. Oslo: Gyldendal
  • Calabrese, Omar (1992). Neo-Baroque. A Sign of the Times. Princeton N.J.: Princeton University Press

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg