Nybarokk, retning i europeisk kunst i siste halvdel av 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet som tok opp barokkens formoppfatning. Stilens forutsetninger var både den kunsthistoriske interessen for barokken i denne tiden, og reaksjonen mot Napoleon 3s nyklassisistiske tendenser.

Nybarokken fant sitt uttrykk i musikk (Richard Wagner, Anton Bruckner) og i arkitektur, skulptur og maleri. Retningen utfoldet seg sterkest i Frankrike, der barokken hadde hatt sitt hovedsete. Men også i Berlin under keiser Wilhelm 2 fikk den markante nedslag. François Rude dannet opptakten innen skulpturen, og Auguste Rodin avspeiler flere av retningens tendenser i Helvetesporten (1880–1900). Romantikeren Eugène Delacroix var orientert mot barokken i sitt maleri. I arkitektur og interiørkunst ble utslagene tydeligst, med Charles Garniers operahus i Paris, ferdig 1875, og Joseph Poelaerts justispalass i Brussel, ferdig i 1883, som hovedverker. I Berlin er den nye Riksdagsbygningen, tegnet av Paul Wallot, og ferdigstilt i 1894, et godt eksempel på det som blir kalt berlinerbarokk, og som man også i Kristiania fikk eksempler på.

Reaksjonene mot nybarokken kom på 1800-tallet først frem innen kunsthåndverket, der dens uanvendelighet etter hvert ble tydelig. I 1890-årene ble stilen her fortrengt av art nouveau, mens den i arkitekturen levde videre et stykke inn på 1900-tallet, der den var fremherskende frem til begynnelsen av den første verdenskrig, i Norge til ca. 1920. Den norske varianten var inspirert av norsk 1600-talls arkitektur som Austråttborgen og hovedbygningen i Rosendal. Denne stilen er preget av tunge, sluttede former, bygningene kan ha huggensteinsfasader og i dekoren kan man se jugendelementer, klassiserende elementer og nasjonale detaljer. Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 var en manifestasjon av dette stiluttrykket. Retningen ble lenge nedvurdert av tilhengerne av funksjonalismen og er nedsettende blitt kalt bollebarokk, klumpestil og nasjonalromantikk; nå foretrekkes helst nordisk eller nasjonal nybarokk. Innen møbelkunsten holdt stilen seg i Norge til langt inn i 1930-årene, der spisestuemøblementer, sofagrupper og salongbord i tunge barokke former lenge var populære.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.