Nybarokk, retning i europeisk kunst i siste halvdel av 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet som tok opp barokkens formoppfatning. Stilens forutsetninger var både den kunsthistoriske interessen for barokken i denne tiden, og reaksjonen mot Napoleon 3s nyklassisistiske tendenser.

Nybarokken fant sitt uttrykk i musikk (Richard Wagner, Anton Bruckner) og i arkitektur, skulptur og maleri. Retningen utfoldet seg sterkest i Frankrike, der barokken hadde hatt sitt hovedsete. Men også i Berlin under keiser Wilhelm 2 fikk den markante nedslag. François Rude dannet opptakten innen skulpturen, og Auguste Rodin avspeiler flere av retningens tendenser i Helvetesporten (1880–1900). Romantikeren Eugène Delacroix var orientert mot barokken i sitt maleri. I arkitektur og interiørkunst ble utslagene tydeligst, med Charles Garniers operahus i Paris, ferdig 1875, og Joseph Poelaerts justispalass i Brussel, ferdig i 1883, som hovedverker. I Berlin er den nye Riksdagsbygningen, tegnet av Paul Wallot, og ferdigstilt i 1894, et godt eksempel på det som blir kalt berlinerbarokk, og som man også i Kristiania fikk eksempler på.

Reaksjonene mot nybarokken kom på 1800-tallet først frem innen kunsthåndverket, der dens uanvendelighet etter hvert ble tydelig. I 1890-årene ble stilen her fortrengt av art nouveau, mens den i arkitekturen levde videre et stykke inn på 1900-tallet, der den var fremherskende frem til begynnelsen av den første verdenskrig, i Norge til ca. 1920. Den norske varianten var inspirert av norsk 1600-talls arkitektur som Austråttborgen og hovedbygningen i Rosendal. Denne stilen er preget av tunge, sluttede former, bygningene kan ha huggensteinsfasader og i dekoren kan man se jugendelementer, klassiserende elementer og nasjonale detaljer. Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 var en manifestasjon av dette stiluttrykket. Retningen ble lenge nedvurdert av tilhengerne av funksjonalismen og er nedsettende blitt kalt bollebarokk, klumpestil og nasjonalromantikk; nå foretrekkes helst nordisk eller nasjonal nybarokk. Innen møbelkunsten holdt stilen seg i Norge til langt inn i 1930-årene, der spisestuemøblementer, sofagrupper og salongbord i tunge barokke former lenge var populære.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.