Le Corbusier

Faktaboks

Le Corbusier
pseudonym for Charles Édouard Jeanneret-Gris
uttale:
ləkårbyziˈe
født:
6. oktober 1887, La Chaux-de-Fonds, Sveits
død:
27. august 1965, Roquebrune-Cap-Martin, Frankrike

Le Corbusier var pseudonym for Charles Édouard Jeanneret-Gris.

Av /NTB Scanpix ※.

Le Corbusiers modell til boligblokken Unité d’Habitation i Marseille. Huset, som er bygd på søyler, ble reist 1947–52. Det har 324 leiligheter, kjøpesenter, daghjem for barn, flere selskapsrom og hage på taket.

Le Corbusiers hvilestol fra 1929 er blitt et design-ikon og er fremdeles i produksjon.

Av /NTB Scanpix ※.
Le Corbusier, sveitsisk-fransk arkitekt, byplanlegger og maler, fra 1920-årene den desiderte forgrunnsskikkelse i samtidens arkitekturutvikling.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0
Citrohan-huset
Le Corbusier
Av .
Valfartskirken Notre-Dame-du-Haut (1950-1955)
Le Corbusier
Av .

Le Corbusier var en sveitsisk-fransk arkitekt, byplanlegger og maler, fra 1920-årene den desiderte forgrunnsskikkelse i samtidens arkitekturutvikling.

Bakgrunn

Hans faglige utdannelse var basert på selvstudier og praksis som assistent hos Peter Behrens i Berlin og Auguste Perret i Paris, hvor han siden virket, til dels sammen med sin fetter Pierre Jeanneret.

Arkitekt

Allerede fra midten av 1920-årene markerte han seg ved en rekke radikalt nyskapende arbeider, særlig villaer i og omkring Paris, som på en forløsende måte betegnet en etterlengtet kontakt mellom arkitekturen og den utvikling som ellers hadde funnet sted, så vel innenfor billedkunst som teknikk. De foretrukne materialer var jernbetong og glass, anvendt i kubistiske komposisjoner, helt befridd for smykkende detaljer. I denne funksjonalismen var hovedvekten, som navnet sier, lagt på det bruksmessig hensiktsmessige, til fortrengsel for en mer formell og konvensjonspreget livsholdning. Selve uttrykket for det rasjonelle kom derved til å spille en større rolle enn det hverdagslig praktiske.

Blant hans større arbeider fra denne perioden er Frelsesarmeens herberge (1929) og det sveitsiske studenthuset i Paris (1932). Samtidig arbeidet han på papiret med oppgaver av mer omfangsrik art, blant annet planer for en kollektiv-landsby, plan for en idealby og en plan for Paris (1925) som forutsatte sanering av byens sentrum og omfattet en serie veldige boligskyskrapere. Alle disse ideene var av utopisk karakter, men de la grunnlaget for en revisjon av tradisjonelle forestillinger. Et realisert bruddstykke av disse ideene er blant annet den store boligblokken i Marseille (1947–1952), som imidlertid bærer preg av en ny innstilling, bort fra det kubistiske og over til mer robuste, kompliserte og voldsomt skulpturale virkemidler.

Det ytterst eiendommelige kapellet i Ronchamp, Notre-Dame-du-Haut (1950–1955), er helt befridd for alt som kan kalles rasjonalistisk, og det samme gjelder hans kloster i La Tourette (1960) og de offisielle bygningene i den nye byen Chandigarh i Punjab, som han i sin helhet planla.

Øvrig virksomhet

Le Corbusier tegnet også møbler, hvorav flere fortsatt er i produksjon. Hans sittemøbler i skinn med bærende konstruksjon i metall hører til de moderne møbelklassikerne.

Hans enestående posisjon bygger på en forening av analytisk talent, den sterkeste kunstneriske skaperevne og en sans for også å agitere for sine ideer på en inntrengende måte i en lang rekke publikasjoner, som Vers une architecture (1922) (norsk oversettelse: Mot en arkitektur, 2004), L'Art décoratif d'aujourd'hui (1924), La Ville radieuse (1935), La Maison des hommes (1942) (oversatt til dansk: Menneskenes bolig, 1954).

Han redigerte tidsskriftet L'Esprit nouveau sammen med Amédée Ozenfant i årene 1919–1925.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Le Corbusiers kjente modell av et nytt Paris, kalt La ville radieuse. Planen forutsatte at mesteparten av det historiske Paris ble sanert og erstattet av høyblokker. Planen var aldri ment som mer enn en idéskisse, men den forteller en del om hans byplantekning.

Av /NTB Scanpix ※.
  • Curtis, William J.R.: Le Corbusier : ideas and forms, 1986, isbn 0-7148-2790-8,Finn boken
  • Gans, Deborah: The Le Corbusier guide, rev. ed., 2000, isbn 1-56898-119-8,Finn boken
  • Jencks, Charles: Le Corbusier and the continual revolution in architecture, 2000, isbn 1-58093-077-8, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg