Jacob Jordaens, flamsk maler, utdannet i Antwerpen hos historiemaleren A. van Noort, som også var Rubens' lærer, og malte først allegoriske motiver for kartonger til vevning av silke. Jordaens stod Rubens nær, var sterkt påvirket av ham og ble etter dennes og van Dycks død byens ledende kunstner.

Hans kunst var inspirert både av Caravaggios realisme og A. Brouwers sjangeraktige og humørfylte masseopptrinn. Denne sammensmelting liver opp hans mytologiske og historiske motiver, om enn ofte på en drastisk eller sensuell måte: Satyren på besøk i bondens hus (München), Kong Kandaules av Lydia viser sin nakne gemalinne for Gyges (1645, Nationalmuseum, Stockholm) og Susanna og oldingene (1653). Foruten bilder som etter mønster av Pieter Brueghel d.e. illustrerte ordspråk, malte han direkte folkelivsskildringer. Særlig populære var hans Helligtrekongersfester med sin utvungne og larmende lystighet.

Bibelske emner inntok ellers en bred plass i hans produksjon. Etter at han var gått over til kalvinismen, fikk han til og med tallrike bestillinger på altertavler o.l. for katolske kirker. Hans fremstilling er bred og saftig, i begynnelsen karakterisert av brokete fargeflater og svarte skygger, senere av rik avtoning med clair obscur, varm brunlig sjattering og lys som gir fornemmelse av glatt, glinsende hud og av stoff. Flatene fylles av store og mange figurer som er sett nær ved og danner komposisjoner av dekorativ virkning: Allegori over fruktbarhet, Bacchustoget, Friedrich Heinrichs triumf i Huis ten Bosch i Haag osv. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier Allegori over Westfalen – fredens velsignelser (1654) og Studiehode.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.