Det tyske skolesystemet
Etter fullført barneskole må elevene velge mellom tre parallelle, allmenndannende skoleslag, enten en femårig ungdomsskole (Hauptschule, med cirka 23 prosent av elevene), en seksårig realskole (Realschule, med cirka 26 prosent av elevene) eller et niårig gymnas (Gymnasium, med cirka 30 prosent av elevene). Skilt med piler til de ulike skolene ved et skolekompleks i Tyskland.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Utdanningssystemet i Tyskland er føderalt og varierer fra delstat til delstat. Det følger omtrent et 4-6-3 løp bestående av fire år barneskole, seks år ungdomsskole og tre år videregående opplæring. Retten til utdanning er grunnlovsfestet. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn fra det året de fyller seks år (fristen varierer noe fra delstat til delstat) til de har fullført niende eller tiende trinn, avhengig av delstat, eller til de har fylt 18 år.

28,6 prosent av befolkningen har fullført Hauptschule (niårig skolegang), 6,5 prosent Polytechnische Oberschule (tiårig, i gamle DDR), 23,5 prosent Realschule (tiårig skolegang), 33,5 prosent Fachhochschulreife eller Gymnasium som høyeste skoleavslutning (tolv- eller trettenårig skolegang). 4 prosent av befolkningen har ikke fullført skolen (2019). Særlig mennesker med migrasjonserfaring faller i den siste kategorien.

Skoleåret varer i hele landet fra august til juli, men delstatene har ferier til ulike tidspunkter, og noen delstater begynner skoleåret praktisk sett med sommerferiene. Universitetene har to semestre, fra oktober til mars (Wintersemester) og fra april til september (Sommersemester). Tyskland bruker 4,7 prosent av landets BNP på utdanning (2021).

Organisering av utdanningen i Tyskland

Utdanning er i det vesentlige delstatenes (Bundesländer) ansvar med egne utdanningsministerier. Forbundsstaten og delstatene søker gjennom rammeplaner og samarbeidskomiteer å sikre en felles målsetning og et enhetlig nivå. Likevel finnes det en del store forskjeller mellom utdanningen i de forskjellige delstatene, ikke minst med tanke på varigheten, der det finnes både 12 års og 13 års skolegang, forskjellige skoletyper og læreplaner.

Delstatenes undervisningsministere har fast samarbeid (Kultusministerkonferenz der Länder). På universitetsnivået sørger Hochschulrahmengesetz for felles juridiske rammer. I tillegg møtes svært mange av rektorene i Hochschulrektorenkonferenz for å kunne utvikle felles standarder. Akademiske grader eller yrkesfaglig utdannelse anerkjennes gjensidig i alle delstater.

Skolene er i all hovedsak statlige eller kommunale. Det finnes også private skoler som står under statlig tilsyn. Retten til å etablere privatskoler er grunnlovsfestet. Dersom disse er alternativer til det offentlige skoletilbudet, får de statsstøtte. Antall privatskoler har økt betraktelig siden begynnelsen av 1990-tallet. I 2021 gikk nesten ti prosent av alle elever i slike skoler. Det finnes et stort mangfold av private skoler, for eksempel steinerskoler, montessoriskoler, konfesjonelle skoler og tospråklige/internasjonale skoler.

Også på universitetsnivået er antallet studenter ved private skoler økende. Omtrent 343 000 studenter (11,7 prosent av studentene) studerte ved private høyskoler i 2021/2022. Det store flertallet av disse studerte ved en yrkesorientert Fachhochschule.

Førskole

Nesten alle barn (95 prosent i 2017) mellom tre og fem år går i barnehage. Die fleste barna besøker en Kita (Kindertagesstätte) som er lite regulert med tanke på felles læreplaner, men som er nødt til å ha et pedagogisk konsept. Yngre barn kan besøke en Krippe, noe som har vært vanlig i i tidligere Øst-Tyskland (DDR), men som blir også i det tidligere Vest-Tyskland mer og mer utbredt. Siden 2013 har foreldre i hele Tyskland krav på barnehageplass for barnet når det fyller ett år. Barnehagen er vanligivis ikke gratis, men sosiale faktorer som foreldrenes inntekt eller antall søsken i barnehagealder kan vektlegges med tanke på prisnivået, og i noen delstater kan for eksempel det siste året i barnehagen være gratis.

I noen delstater kan barn med språklige utfordringer være nødt til å besøke et språkkurs før de begynner i barneskolen. Barn som ikke er skolemodne når de bør begynne i skolen, kan i noen delstater gå i en Schulkindergarten, Vorklasse eller Grundschulförderklasse.

Grunnutdanning

Første skoledag i Lankow (2020)

Første skoledag i Lankow i Mecklenburg-Vorpommern i august 2020. Førsteklassingene mottar en kjegleformet Schultüte som fylles med for eksempel søtsaker, gaver eller skolemateriell. Tradisjonen, som er utbredt i hele Tyskland, går tilbake mer enn to hundre år og oppstod trolig i Sachsen eller Thüringen. Her holder familiemedlemmer Schultüten mens førsteklassingene går inn i skolen.

Barn begynner på skolen det året de fyller seks år. Hvordan utdanning er organisert varierer mellom de ulike delstatene. Barneskolen (Grundschule) er felles for alle og varer i fire år (med unntak av i Berlin og Brandenburg hvor den varer i seks år). Nærskoleprinsippet gjelder i de fleste delstater, men det finnes muligheter for unntak i noen av dem. 71,2 prosent av skolene er Ganztagesschulen (2020/2021), det vil si at barna kan tilbringer hele dagen på skolen, mens resten er vanligvis Halbtagesschulen der barna drar hjem i lunsjtiden. Nesten halvparten av elevene (46,5 prosent i 2020/2021) benytter seg av et heldagsopplegg. Fra skoleåret 2026/2027 skal alle førsteklassingene ha krav på en plass ved en Ganztagesschule.

De første to årene undervises elevene i all hovedsak av en klasselærer. I noen delstater undervises barna i denne perioden på tvers av alder, noe som tilrettelegger for utviklingstilpasset undervisning og muligheten til å gå gjennom stoffet i alt fra ett til tre år. Ved slutten av dette tidsrommet kan også karakterer introduseres, men dette kan også skje senere i barneskolen. Generelt får barna etterhvert vitnemål med karakterer to ganger i året, og barna som sliter mye og får dårlige karakterer på slutten av skoleåret, kan eller må gå et skoleår om igjen. Dette gjelder 0,9 prosent av barna i barneskolen (2020/2021).

Fra og med tredje klasse blir elevene i økende grad undervist av faglærere. Vanlige fag i barneskolen er tysk, matematikk, samfunnsfag / naturfag / o-fag, kroppsøving, teknologi, musikk, kunst eller husflid og religion eller etikk. Engelsk som første fremmedspråk blir vanligvis skolefag enten fra første eller tredje trinn, men i Saarland kan også fransk være det første fremmedspråket.

Det finnes ingen avslutningseksamen, og så å si alle barn fullfører grunnskolen (99 prosent i 2020). På slutten av barneskolen deles barna opp etter deres akademiske potensial og interesser. Prosessen, som varierer var delstat til delstat, kan for eksempel involvere en anbefaling fra skolen, foreldres ønsker/mening og barnas karakterer og trenger ikke å være endelig; særlig i de neste to årene (trinn fem og seks) kan anbefalingen endres, eventuelt kan også et skolebytte bli nødvendig. Disse to årene kan ses på som en test om barna finner seg til rette. Men elevene kan bytte mellom mer yrkesfaglig orientert utdanning og en mer akademisk orientert skole også senere i løpet.

Videregående opplæring

Etter fullført barneskole må elevene velge mellom flere parallelle, allmenndannende skoleslag. Tilbudet varierer sterkt fra delstat til delstat. Valget står mellom for eksempel en femårig ungdomsskole (Hauptschule), en seksårig realskole (Realschule) eller et åtte- eller niårig gymnas (Gymnasium). Mange delstater har ikke lenger Hauptschule, noen har en kombinert Haupt- und Realschule; i Bayern heter denne skoleformen Mittelschule. I de fleste delstater finnes det også et alternativ i form av en felles enhetsskole (Gesamtschule) fra femte til tiende skoleår, som omfatter alle tre skoleslag. I Berlin finnes det verken Gesamtschule, Realschule eller Hauptschule, kun Ingerierte Sekundarschule slik at valget står mellom gymnaset eller disse.

Mange delstater tilbyr også Gemeinschaftsschule der barna undervises sammen fra første til tiende trinn, av og til med mulighet for å fortsette på skolen i 11. og 12., muligens også 13. klasse. Det varierer i hvilken grad elevene får differensiert undervisning i disse skolene. I Schleswig-Holstein har Gemeinschaftsschule erstattet Gesamtschule; en Gemeinschaftsschule tilbyr her ikke nødvendigvis første til fjerde trinn. Barn med funksjonshemning eller lærevansker kan enten integreres i de vanlige skolene eller undervises ved en Förderschule.

Hauptschule og Realschule

Generelt sett forbereder Haupt- und Realschule elevene først og fremst på en yrkesfaglig utdanning, mens Gymnasium sikter på å gi elevene mulighet til generell studiekompetanse etter avgangseksamen (Abitur).

Noen fag er obligatoriske i Hauptschule og Realschule i hele Tyskland, og for disse finnes også felles faglige standarder. Tysk, matematikk og et fremmedspråk (vanligvis engelsk) er blant disse fagene. I tillegg har elevene vanligvis naturfag som biologi, kjemi og fysikk, samfunnsfag som historie, geografi, politikk og økonomi, kroppsøving og kunst og musikk. Fremmedspråkundervisning utover det første fremmedspråk tilbys også, men det varierer i hvilken grad undervisningen er obligatorisk.

Etter fem år kan elevene få et vitnemål som bekrefter at de har fullført Hauptschule. De faglige kravene for å få Realschulabschluss (Mittlere Reife) er noe høyere; den kan fås etter 10. klasse. Både Hauptschulabschluss og Realschulabschluss gir tilgang til yrkesfaglig utdanning, men valgmulighetene er større etter fullført Realschule, og det bidrar til at Hauptschule ofte har lav status, mangler elever og har blitt avviklet i en god del delstater. Det er også mulig å fortsette skolegangen etter Realschule med tanke på å få studiekompetanse, men delstatene kan ha krav med tanke på karakterer på vitnemålet. Karakterkrav eksisterer også hvis et barn ønsker å bytte tidligere fra for eksempel Realschule til Gymnasium.

Gymnasium

Gymnaset består av to eller tre trinn; ett eller to lavere som varer tilsammen i seks år (til og med det tiende skoleår; Unterstufe, Mittelstufe) og et høyere to- eller treårige (Oberstufe). Litt over en tredjedel av elevene går på et gymnas. Noen ganger kan elevene velge mellom forskjellige linjer på gymnaset, for eksempel en linje med fokus på antikkens språk, en linje med fokus på moderne fremmedspråk og en realfagslinje; noen ganger står valget kanskje bare mellom fransk og latin som andre fremmedspråk. Noen skoler har også et spesielt fokus på for eksempel musikk eller idrett.

Elevene på gymnaset har omtrent de samme fagene som elever på de andre skolene, men de har flere obligatoriske språkfag. Vanligvis er det andre fremmedspråket obligatorisk fra 5., 6. eller 7. klasse, og et tredje (og av og til fjerde) fremmedspråk innføres også. Utvalget blant språkene varierer fra delstat til delstat og fra skole til skole, til de mest vanlige språkene hører fransk, latin, spansk, russisk og italiensk, men også for eksempel tyrkisk, kinesisk, portugisisk, polsk, tsjekkisk, dansk, gammelgresk og hebraisk kan stå på timeplanen hos noen av elevene.

Når elevene på gymnaset har fullført 10. trinn med ståkarakter, har de automatisk også Mittlere Reife. Tiden som kommer etterpå varierer med tanke på varighet: I noen delstater får elevene generell studiekompetanse etter 13 år, i noen etter 12 år, og i noen kan elevene velge om de vil bruke 12 eller 13 år. Skoleformen kan også ha noe å si: Mens det for eksempel er mulig å få generell studiekompetanse etter 12 år ved et Gymnasium i en delstat, kan det være nødvendig å bruke 13 år ved en Gesamtschule i samme delstat. Uansett varighet skal elevene ha samme kunnskap, noen avslutningseksamener er også like i hele delstat (Zentralabitur), og en 12-årig skolegang betyr vanligvis at elevene har flere timer på timeplanen under hele gymnastiden.

Oberstufe, de siste skoleårene, er preget av flere valgmuligheter, og elevene har vanligvis mulighet til å fordype seg i to eller tre fag som undervises som Leistungskurs eller Kurs mit/auf erhöhtem Anforderungsniveau, mens flertallet av fagene undervises som Grundkurs eller Kurs mit/auf grundlegendem Anforderungsniveau.

Generell studiekompetanse oppnås ved å bestå eksamen i elevenes Leistungskurse samt i to til tre Grundkurse i tillegg til at karakterene fra en lang rekke kurs under de to siste skoleårene inngår i beregningen. Elevenes endelige Abitur-karakter har ofte mye å si med tanke på en senere studieplasstildeling.

PISA

I PISA-undersøkelsen i 2018 skåret tyske elever litt over OECD-gjennomsnittet med henholdsvis 498 poeng (mot 487 poeng, lesing), 500 poeng (mot 489 poeng, matematikk) og 503 poeng (mot 489 poeng, naturfag). Mens jentene klarer seg litt bedre enn guttene i lesing og naturfag, klarer guttene seg bedre enn jentene i matematikk.

Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn har svært mye å si med tanke på deres leseferdigheter (17 prosent mot 12 prosent i OECD-gjennomsnitt). Praktisk sett betyr det for eksempel at 62 prosent av de rikeste barna leser på det høyeste nivået, men kun 14 prosent av de fattigste barna. Forskjellene er også store med tanke på barnas språklige bakgrunn: Innvandrerbarn som snakker tysk hjemme har vesentlig bedre leseferdigheter enn innvandrerbarn som ikke gjør det (70 poeng, plass 4 av 32 land).

Undervisningsklimaet er gjennomgående bra: Elevene er ikke spesielt redd for å mislykkes (plass 74 av 77 land), de er ikke spesielt konkurranseinnstilt (plass 75 av 77 land), de har et utpreget growth mindset (plass 3 av 78 land), og mange av elevene mener at det er viktig å hjelpe elever som mobbes (plass 5 av 76 land).

Elevene har en god følelse med tanke på å mestre globale problemstillinger i Tyskland (plass 4 av 64 land), samtidig som de ikke nødvendigvis interesserer seg for andre kulturer i landet sitt (plass 59 av 62 land) og samtidig som de praktisk sett gjør veldig lite med tanke på globale problemstillinger i eget land (plass 61 av 62 land).

Rektorene kritiserer ofte (56,9 prosent) at lærermangel påvirker undervisningstilbudet til en viss eller stor grad (plass 2 av 78 land).

Yrkesfaglig utdanning

Parallelt med gymnasets øverste trinn Oberstufe finnes det en rekke forskjellige yrkes- og fagskoler som fører frem til ulike nivåer av yrkes- og høyskolekompetanse. Yrkesopplæringen er populær i Tyskland; nesten halvparten av elevene velger denne, og den bidrar til svært lav arbeidsledighet blant ungdommene. I 2020 hadde blant OECD-landene kun Japan lavere ledighet i aldersgruppen 15 til 24 år. Den vanligste formen for yrkesfaglig utdanning er Duales System der elevene kombinerer klasseromtimer på en yrkesfaglig skole (Berufsschule) med praksis som lærling i en bedrift. Totalt finnes det omtrent 1,3 millioner lærlinger i Tyskland, hvorav cirka en tredjedel er kvinner og to tredjedeler er menn (2021).

Bedriftene som deltar forplikter seg til å holde seg til nasjonale ordninger og til å lønne lærlingen. De kan velge selv hvilke elever de vil ansette; praktisk sett betyr det ofte at elever med Realschulabschluss har bedre sjanser på en lærlingsplass enn elever med Hauptschulabschluss eller elever uten avgangsvitnemål. Til og med elever med Abitur søker yrkesfaglig utdannelse og utgjør omtrent 30 prosent av lærlingene. Utdanningen har – avhengig av yrket – en varighet mellom 2 og 3,5 år og avsluttes med vitnemål fra skolen og faglig eksamen. Totalt finnes det 327 faglig anerkente lærlingsutdannelser i dette systemet.

Elever som har fullført yrkesfaglig utdanning har ikke generell studiekompetanse, men kan oppnå mer fagspesifisk studiekompetanse ved å gå på en toårig Fachoberschule eller Berufsoberschule. For å oppnå generell studiekompetanse kan elevene gå på et Abendgymnasium (kveldsgymnas) eller Berufliches Gymnasium (yrkesfaglig gymnas). Også Berufsoberschule kan føre til generell studiekompetanse hvis eleven kan vise til tilstrekkelig kunnskap i det andre fremmedspråket.

Høyere utdanning

Humboldt-universitetet i Berlin
Humboldt-universitetet i Berlin er et av Tysklands mest kjente universiteter. Det ble grunnlagt av Wilhelm von Humboldt i 1810 og har fostret en lang rekke nobelprisvinnere som Max Planck og Robert Koch.

Det eksisterer 422 statlig godkjente høyere utdanningsinstitusjoner; 108 universiteter, 52 konservatorier, kunstakademier, teaterhøyskoler, filmhøyskoler og så videre, 30 forvaltningshøyskoler, 16 teologiske høyskoler, 6 lærerhøyskoler og 210 yrkesorienterte høyskoler, såkalte Fachhochschulen (2021/2022). I tillegg til Fachhochschulen finnes Berufsakademien, som kombinerer utdanning med opplæring på arbeidsplassen. I noen delstater har disse blitt omgjort til Duale Hochschulen. Deres studenter regnes vanligvis ikke inn i tallene for høyere utdanning. I vintersemesteret 2022/2023 var det om lag 2,92 millioner studenter i Tyskland. 50,6 prosent av disse var kvinner. Kvinneandelen blant professorene er derimot vesentlig lavere og ligger ved 27 prosent (2021).

Universitetsopptaket skjer med utgangspunkt i elevenes Abitur-karakter og tiden som har passert siden eleven bestod Abitur; elever rett fra gymnaset trenger høyere karakter for å komme inn på ønskestudiet enn studenter som allerede har ventet i et år eller to. Noen universiteter og høyskoler kan ha andre opptakskrav, men dette er forholdsvis uvanlig. Fachhochschulen har vanligvis lavere opptakskrav enn universiteter. 36 prosent av tyskerne mellom 25 og 34 år har en universitetsgrad (2021), dette er et tall langt under OECD-gjennomsnittet (48 prosent).

Til de eldste universitetene i landet hører Erfurt (grunnlagt i 1379/1994), Heidelberg (1386), Köln (1388/1919), Würzburg (1402/1582), Leipzig (1409), Rostock (1419), Freiburg (1457), München (1472), Mainz (1477), Tübingen (1477), Halle (1502), Marburg (1527) og Jena (1558). I internasjonale universitetsrankinge skårer vanligvis Ludwig-Maximilians-Universität i München, Technische Universität München og Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg blant de hundre beste i verden, skjønt at også andre universiteter som for eksempel Humboldt-Universität zu Berlin, Freie Universität Berlin eller Eberhard Karls Universität Tübingen kan dukke opp her. Avhengig av ranking nevnes omtrent 50 tyske universiteter blant de beste i verden. Tyskerne selv tildeler cirka ti-tolv universiteter tittelen Exzellenzuniversität i en flerårig periode. Disse mottar ekstramidler.

Internasjonale studenter

Tyskland er blant de fem mest populære studiedestinasjoner for internasjonale studenter i verden. Omtrent 350 000 internasjonale studenter studerer i landet (2021/2022). Grunner for landets popularitet er den høye studiekvaliteten, i økende grad engelskspråklige studieprogrammer (13 prosent av alle masterprogrammer i 2019) og en ofte gratis universitetsutdannelse for alle internasjonale studenter, også fra land utenfor EU. De fleste internasjonale studentene kommer fra Kina (40 000) og India (34 000, 2021/2022). 28 prosent av de tidligere internasjonale studentene har blitt i landet som innvandrere etter ti år; særlig studenter fra Kamerun (50 prosent), Brasil (34 prosent) og India (32 prosent) forblir i Tyskland.

Historikk

Tysklands oppdeling i atskilte stater førte til at skoleverket utviklet seg noe forskjellig i de enkelte stater på 1800- og 1900-tallet. Utviklingen i Preussen spilte imidlertid en stor rolle for utviklingen i de andre statene.

To hovedspørsmål dominerte i skolepolitikken på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det gjaldt kravet om at skolen skulle frigjøres fra kirkelig formynderskap og bli et statsanliggende, og på 1900-tallet var det kampen for og mot tanken om enhetsskoler. I Preussen fikk staten i 1872 tilsyn med folkeskolen, og i Weimarrepublikken (1918–1933) var det et voksende krav i alle delstater at skolen skulle bli en statsskole.

Frem til første verdenskrig var skoleplikten i de forskjellige delstatene sju- eller åtteårig, og skoleverket var delt i forskjellige skoleslag. Det ble reist sterke krav både om en felles grunnskole for alle barn og om en fellesskole for barn fra ulike trossamfunn. I Weimarforfatningen (1919) ble det bestemt at folkeskolen skulle være åtteårig. De fire første år, grunnskolen, skulle være felles for alle. Deretter kunne elevene gå over til forskjellige typer videregående skoler. Mange høyere skoler hadde imidlertid private forskoler. I nazitiden (1933–1945) fikk staten det fulle ansvar for skoleverket, som da ble gjennomtrengt av nazistenes ideologi og propaganda. Det ble innført en ensartet skoleordning for hele riket. Private skoler ble forbudt.

Etter andre verdenskrig

Tysklands deling i to stater i 1949 førte til at det ble opprettet to ulike utdanningssystemer i overensstemmelse med de to statenes ulike politiske systemer. I Øst-Tyskland (DDR) ble det utviklet en tiårig polyteknisk enhetsskole etter sovjetisk modell. I Vest-Tyskland (BRD) gikk skoleverket stort sett tilbake til mønsteret fra Weimarrepublikken. Det ble nedfelt i grunnloven at skolen skulle stå under tilsyn av staten, ikke av kirken.

I 1970- og 1980-årene ble det opprettet mange yrkesorienterte høyskoler (Fachhochschulen) i Vest-Tyskland. I noen delstater fantes også integrerte Gesamthochschulen som tilbydde utdanning fra både universiteter og Fachhochschulen. Disse ble tidlig på 2000-tallet omgjort til enten universiteter eller Fachhochschulen.

Ved gjenforeningen av de to tyske statene i 1990 innførte de nye delstatene i øst i prinsippet skolesystemet i vest. Siden 1996 har foreldre krav på barnehageplass når barnet fyller tre år.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg