Etter hvert mistet faget sitt militære preg, til fordel for den svenske Ling-gymnastikken, som dominerte i perioden 1880–1925. Denne gymnastikken vektla koblingen mellom kropp og sjel, og helhetlige gymnastiske øvelser. Den tok i bruk turnapparater, men var samtidig kritisk til den tyske turnbevegelsen og deres konkurranseturn-apparater som trapes, ringer, svingstang og skranke, som man mente var en selvisk underholdning og noe som stimulerte elevenes seksuelle drifter.
Ulike former for leker og ballspill ble tatt i bruk i faget i denne perioden. Fotball var en av disse aktivitetene, da denne idretten fikk rotfeste i Norge utover på 1900-tallet, særlig fra 1920-tallet av. I likhet med de tidligere engelske kostskolene, ble fotball sett på som karakterdannende for elevene, en idrett som fremmet selvdisiplin og god lagånd. I 1920-årene inneholdt faget både innslag av ballspill, lek, turn gymnastikk, ski, friidrett og svømming.
Idretten fikk større innpass i faget på denne tiden, i likhet med samfunnet ellers, hvis formål var å få flere i fysisk aktivitet. Helseideologien begynner å gjøre seg gjeldende i faget i perioden 1920-1970. Det var likevel først i forbindelse med idrettsrevolusjonen på 1960-tallet, at organiserte idretter fikk større innpass i kroppsøvingsfaget. Også natur- og friluftslivsaktiviteter ble vanlig i faget utover på 1900-tallet. At man drev med ulike aktiviteter i naturen, skyldtes ideologisk vår sterke nasjonale friluftslivstradisjon og det faktum at mange skoler ikke hadde noe utbygd garderobe- og gymsalanlegg på denne tiden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.