Kroppsøving av /Åsen museum og historielag. CC BY 3.0

kroppsøving

Sky skole i Larvik 2013.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Studenter fra kroppsøving og idrettsvitenskap ved NTNU.

Av /NTNU SVT.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Kroppsøving er et skolefag i grunnskolen og i videregående skole, og et utdanningsfag i høyskolen. Det er det tredje største skolefaget, og er et allmenndannende fag hvor elevene skal lære både om kroppen og med kroppen.

I faget skal elevene være fysisk aktive innenfor en læringskontekst. De skal øves i å ta stilling til innholdet i undervisningen og reflektere over denne. Faget er obligatorisk og har et bestemt innhold med formål, læreplan og undervisningsplan. Faget drives som regel av en utdannet pedagog, og knyttet til et bestemt undervisningssted, som skolens gymsal, idrettsanlegg eller andre steder i skolens nærmiljø. Læreplanen for de ulike trinnene er delt i tre hovedemner: Idrettsaktivitet, friluftsliv og trening og livsstil.

Fagfornyelsen

I skoleåret 2021–2022 trer Fagfornyelsen (LK20) i kraft. I kroppsøvingsfaget er de tidligere hovedemnene i faget erstattet med tre kjernelementer: Bevegelse og kroppslig læring, Deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter og Uteaktiviteter og naturferdsel. Det blir også innført tre nye tverrfaglige temaer: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Alle disse skal tas i bruk i kroppsøvingsfaget.

Betegnelsen

Fagbetegnlesen kroppsøving har vært diskutert siden faget endret navn fra gymnastikk til kroppsøving med Normalplanen av 1939. Fortsatt er det flere som bruker begrepet gym/gymnastikk om faget. Betegnelsen kroppsøving brukes også om det faget studenter studerer i grunnskolelærerutdanningene (GLU), 1–7 eller 5–10. Fagbetegnelsen Kroppsøving- og idrettsfag gjelder faglærerutdanningen.

Historikk

Kroppsøving har gjennomgått ulike faser. Faget kom seint på banen som skolefag. Det ble obligatorisk fag i byskolen, kalt legemsøvelser, først i 1889, 150 år etter at Norge fikk sin første skolelov (1739). På landsskolene ble det obligatorisk først i 1939, 200 år etter skoleloven. Det foregikk sporadisk undervist i faget på private pike- og gutteskoler også før 1889. Allerede i 1848, da den første fellesloven for alle byskoler kom, nevnes faget gymnastikk for første gang, og dersom det var praktisk mulig å gjennomføre faget på denne tiden, la man opp til gymnastikk for gutter og håndarbeid for jenter.

Påvirkning fra gresk gymnastikk

Kroppsøving har gjennom hele sin historie speilet samfunnsutviklingen, og det har hele tiden vært diskutert hva som bør kjennetegne faget. Faget har fra begynnelsen av dratt veksler på antikkens gymnastikk og idretter. Det har blant annet tatt opp i seg dannings-mottoet «en sunn sjel i et sunt legeme» og hentet impulser fra antikkens idretter som ballspill, friidrett, dans, svømming og militærøvelser. Utover på 1800-tallet økte interessen for gresk bevegelseskultur fordi man tenkte at fysisk aktivitet bidrog til karakterutvikling, ikke minst hos ungdommen. Å bearbeide legemet ble sett på som synonymt med bearbeiding av ånden. Kroppslig selvdisiplin, fysisk styrke og utholdenhet ble sett på som bra for menneskets psyke. Gjennom ulike perioder i kroppsøvingsfagets historie har derfor danningstanken stått sentralt, med referanse både til militæret, og helsemessige og moralske aspekter.

Militær ideologi

I den første fasen fulgte faget en tydelig militærpreget ideologi hvis formål var å gjøre guttene til robuste og dyktige soldater. De drev med opplæring i våpenbruk, oppstilling og marsjering. Dette kom tydelig frem i Bentzens gymnastikktabeller (1892) som hadde et tydelig militært preg, og som var den mest brukte pensumboken i faget helt frem til første verdenskrig.

Ling-gymnastikk, hele mennesket og allsidighet

Tauklatring i en gymtime på Ila skole i Oslo i 1950.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY-SA 4.0

Etter hvert mistet faget sitt militære preg, til fordel for den svenske Ling-gymnastikken, som dominerte i perioden 1880–1925. Denne gymnastikken vektla koblingen mellom kropp og sjel, og helhetlige gymnastiske øvelser. Den tok i bruk turnapparater, men var samtidig kritisk til den tyske turnbevegelsen og deres konkurranseturn-apparater som trapes, ringer, svingstang og skranke, som man mente var en selvisk underholdning og noe som stimulerte elevenes seksuelle drifter.

Ulike former for leker og ballspill ble tatt i bruk i faget i denne perioden. Fotball var en av disse aktivitetene, da denne idretten fikk rotfeste i Norge utover på 1900-tallet, særlig fra 1920-tallet av. I likhet med de tidligere engelske kostskolene, ble fotball sett på som karakterdannende for elevene, en idrett som fremmet selvdisiplin og god lagånd. I 1920-årene inneholdt faget både innslag av ballspill, lek, turn gymnastikk, ski, friidrett og svømming.

Idretten fikk større innpass i faget på denne tiden, i likhet med samfunnet ellers, hvis formål var å få flere i fysisk aktivitet. Helseideologien begynner å gjøre seg gjeldende i faget i perioden 1920-1970. Det var likevel først i forbindelse med idrettsrevolusjonen på 1960-tallet, at organiserte idretter fikk større innpass i kroppsøvingsfaget. Også natur- og friluftslivsaktiviteter ble vanlig i faget utover på 1900-tallet. At man drev med ulike aktiviteter i naturen, skyldtes ideologisk vår sterke nasjonale friluftslivstradisjon og det faktum at mange skoler ikke hadde noe utbygd garderobe- og gymsalanlegg på denne tiden.

Kjønnsdelt undervisning

Faget ble obligatorisk for jenter i byskolene allerede i 1889, men ikke før i 1936 på landsbygda. I begynnelsen ble faget drevet kjønnsdelt og jenter kunne ikke delta i skyteøvelser og øvelser som var krevende fysisk. Det ble begrunnet ideologisk med at jenter var mer sårbare av natur, at de skulle føde barn og skulle bli hjemmeværende mødre. De fikk i en periode utviklet sin egen kroppsøving som var mer rytmisk og estetisk utformet.

Helse- og hygiene

Da faget ble obligatorisk i alle skoler i 1939, fikk det en helsemessig ideologisk begrunnelse. For å fremme god hygiene, ble flere dusj- og garderober og gymsaler bygget. Denne perioden varte frem til 1970-tallet, og bar preg av at man så på elevkroppen som et anatomisk og medisinsk objekt som skulle måles. I denne tiden fikk fagdisipliner som anatomi, fysiologi og biologi også innpass i faget, og svømming ble obligatorisk. Samtidig ble danningstanken om at man skulle utvikle hele mennesket videreført. I denne perioden fikk også friidrett større innpass i faget. Parallelt med idretten, fikk også friluftsliv stor plass i faget i denne perioden.

Kultur

Fra 1970-tallet fikk faget et større kulturelt preg, med innslag av aktiviteter som lek, idrett, dans, drama og andre fritidsaktiviteter. Mønsterplanen av 1974 innvarsler et større fokus på friluftsliv, og uteskole som undervisningsform. Med Mønsterplanen av 1987 kom elevens perspektiv sterkere i fokus. I Lærerplanen av 1997 fikk faget hovedfokus på aktivitetsglede, naturopplevelser, helse og allsidighet. Og i Læreplanen av 2006 kom kompetansemål og kriterier for måloppnåelse i faget. Det ble også et større rom for lokale tilpasninger.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Augestad, Pål. Skolering av kroppen: om kunnskap og makt i kroppsøvingsfaget. Bø: Høgskolen i Telemark, 2003.
  • Miller, Stephen. Ancient Greek Athletics. Philosophy in Action. Yale University Press, 2004.
  • Slagstad, Rune. (Sporten): en idehistorisk studie. Pax, 2008.
  • Utdanningsdirektoratet. Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, 2017.
  • Utdanningsdirektoratet. Læreplan i kroppsøving (KRO01-05), 2019.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg