Etter hvert mistet faget sitt militære preg, til fordel for den svenske Ling-gymnastikken, som dominerte i perioden 1880–1925. Denne gymnastikken vektla koblingen mellom kropp og sjel, og helhetlige gymnastiske øvelser. Den tok i bruk turnapparater, men var samtidig kritisk til den tyske turnbevegelsen og deres konkurranseturn-apparater som trapes, ringer, svingstang og skranke, som man mente var en selvisk underholdning og noe som stimulerte elevenes seksuelle drifter.
Ulike former for leker og ballspill ble tatt i bruk i faget i denne perioden. Fotball var en av disse aktivitetene, da denne idretten fikk rotfeste i Norge utover på 1900-tallet, særlig fra 1920-tallet av. I likhet med de tidligere engelske kostskolene, ble fotball sett på som karakterdannende for elevene, en idrett som fremmet selvdisiplin og god lagånd. I 1920-årene inneholdt faget både innslag av ballspill, lek, turn gymnastikk, ski, friidrett og svømming.
Idretten fikk større innpass i faget på denne tiden, i likhet med samfunnet ellers, hvis formål var å få flere i fysisk aktivitet. Helseideologien begynner å gjøre seg gjeldende i faget i perioden 1920-1970. Det var likevel først i forbindelse med idrettsrevolusjonen på 1960-tallet, at organiserte idretter fikk større innpass i kroppsøvingsfaget. Også natur- og friluftslivsaktiviteter ble vanlig i faget utover på 1900-tallet. At man drev med ulike aktiviteter i naturen, skyldtes ideologisk vår sterke nasjonale friluftslivstradisjon og det faktum at mange skoler ikke hadde noe utbygd garderobe- og gymsalanlegg på denne tiden.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.