naturfag

Naturfag er et fag i skolen og i lærerutdanningen, med innhold fra naturvitenskap, spesielt biologi, kjemi og fysikk, men også fra geofag og teknologi. I norsk skole er naturfag ett fag gjennom hele grunnskolen og i første klasse i videregående skole. På høyere klassetrinn undervises naturfagene mer fagdelt, slik det gjøres i naturvitenskapelig høyere utdanning, altså først og fremst som fysikk, kjemi og biologi.

Faktaboks

uttale:
natˈurfag

I dagligtale brukes begrepene naturfag og naturvitenskap ofte som synonyme.

Faget følger læreplanen Kunnskapsløftet fra 2006 (KL06) som blir revidert i de nye læreplanene i «fagfornyelsen» og innført fra og med skoleåret 2020–2021.

Fagets formål og innhold

Naturfag omfatter ulike fagdisipliner som biologi, fysikk og kjemi og geofag, men er planlagt for å fremstå som et helhetlig fag, teoretisk og praktisk, med felles læremidler og med lærere som underviser hele faget. Dette omtales som «integrert naturfag». I norsk skole er naturfag et gjennomgående fag i hele skoleverket fra første klasse i grunnskolen til og med første klasse i videregående skole. På høyere trinn undervises fagene for seg. I andre land bygges faget opp på andre måter, for eksempel undervises ofte fagene biologi, fysikk og kjemi som egne fag på et tidligere klassetrinn.

Etter Kunnskapsløftets læreplan, KL06, er naturfaget delt i en rekke «hovedområder». For grunnskolen er dette:

  • Mangfold i naturen
  • Kropp og helse
  • Fenomener og stoffer
  • Teknologi og design
  • Forskerspiren, (om naturvitenskapens egenart; hvordan man bygger naturvitenskapelige kunnskap).

For naturfag i videregående skole (Vg1) omfatter naturfag også disse hovedområdene:

  • Bærekraftig utvikling
  • Ernæring og helse
  • Stråling og radioaktivitet
  • Energi for framtiden
  • Bioteknologi

For hvert av hovedområdene gis det en rekke kompetansemål. Naturfagene skal ikke bare utvikle kunnskaper, men også holdninger til naturen. Elevene skal lære å forstå samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Et viktig moment er at naturvitenskapen er i utvikling og elvene skal lære seg å forstå naturvitenskapelig og teknologisk informasjon for å orientere seg og delta i samfunnet. Elevene får også trening i å arbeide praktisk og teoretisk i laboratorier og i naturen.

Fagfornyelsen

I perioden 2017–2020 pågår det en stor prosess med å revidere læreplanene i alle fag i grunnskole og videregående skole fram mot 2021, som har fått navnet «fagfornyelsen». Et sentralt formål er å realisere en ny «overordnet del av læreplanverket», fremme «dybdelæring» og forenkle og redusere gjeldende læreplan, KL06.

I samsvar med den overordnede læreplanen skal de nye fagplanene også synliggjøre tre sentrale tverrfaglige elementer i alle fag «der det er naturlig». De tre tverrfaglige elementene er folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap samt bærekraftig utvikling.

Innen hvert fag i det nye læreplanverket er det definert noen «kjerneelementer». For hvert av disse skal det vedtas mer detaljerte kompetansemål.

For naturfag er det fastsatt følgende kjerneelementer:

  • Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter
  • Teknologi
  • Energi og materie
  • Jorda og livet på jorda
  • Kropp og helse

Basert på høringen fastsatte Kunnskapsdepartementet de nye læreplanene i november 2019, og de vil gradvis bli tatt i bruk fra skoleåret 2020–2021.

Historie

Naturfag har en lang historie i norsk skole, men betegnelsen og innholdet har variert. Emnene og disiplinene elevene lærer om i dag har kommet inn på ulike tidspunkt i historien, og noe har også forsvunnet.

Første gang naturfaglig lærestoff blir nevnt i lovverket er i loven om allmueskolen i 1860. Her ble fagene geografi, naturfag og historie etablert som lærestoff. De var ikke egne fag, men emner som skulle finnes i leseboka. Innføringen av de nye fagene møtte motstand, og kanskje spesielt naturfag, fordi det utfordret religionens plass i skolen. Siden norsk skole ble etablert i 1739 hadde undervisningen vært en form for trosopplæring, og skolen formidlet kunnskap, tekster og ritualer som først og fremst hadde elevenes religiøse liv som mål. Allmueskolen og innføringen av flere fag, deriblant naturfag, representerer dermed en viktig utvidelse av den norske skolen.

I lov om folkeskolen fra 1889 fikk naturkundskap og jordbeskrivelse status som egne fag

De nye folkeskolelovene fra 1936 utvidet naturfaget til å omfatte helselære og opplæring i virkningen av tobakk og alkohol. I læreplanen fra 1939 var det også naturfaglig innhold i faget heimstadlære i første til tredje trinn og i et eget naturfag med «edruskapsopplæring» for fjerde til sjuende skoleår.

I lov om folkeskolen i 1959, der grunnskolen gikk fra sjuårig til niårig, het det om fagkretsen: «Det skal gjevast undervisning i desse faga: norsk, rekning, kristendomskunnskap, skriving, teikning, heimstadlære, historie, samfunnslære og samtidskunnskap, geografi og naturfag med helselære og forplantningslære, heimkunnskap, song og musikk, handarbeid og kroppsøving». Det sto også at det «kan óg gjevast opplæring i hagestell, og to dagar kvart år kan nyttast til skogplanting».

I mønsterplanene av 1974 (M74) og 1987 (M87) var naturfag en del av o-fag for de første seks skoleårene. For resten av grunnskolen og for første klasse i videregående skole var naturfag et eget fag, selv om lærebøkene ofte var fagdelt. På høyere klassetrinn var fysikk, kjemi og biologi egne fag.

I læreplanreformene på 1990-tallet (Reform 94 og L97) ble o-fag avskaffet, blant annet fordi det naturfaglige stoffet i o-fag ikke ble tilstrekkelig dekket av lærebøker og undervisning. Naturfag ble da et eget skolefag i grunnskolen, som fra da av var tiårig. I denne perioden (1997–2006) hadde naturfaget betegnelsen «Natur- og miljøfag».

Fra og med Kunnskapsløftet i 2006 er naturfag et gjennomgående fag i hele grunnskolen, til og med første klasse i videregående skole, men beskrivelser av mål og innhold blir gitt på andre måter enn i tidligere læreplaner.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Skjelbred, Dagrun; Askeland, Norunn; Aamotsbakken, Bente; Maagerø, Eva (2017): Norsk lærebokhistorie. Allmueskolen–folkeskolen–grunnskolen 1739–2013. Universitetsforlaget.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg