Steinerskoleforbundets logo

Logo av Steinerskolen. Gjengitt med tillatelse

Steinerskoler, i tysk- og engelsktalende land ofte kalt Waldorfskoler, en type frittstående, private skoler som drives på grunnlag av Rudolf Steiners pedagogiske ideer. Steinerskolen er etter sin tankegang en enhetsskole, som i Norge omfatter 10-årig grunnskole (med 1. klasse stort sett lokalisert i barnehagene) og 3-årig videregående skole.

I Norge er det 52 barnehager og 35 skoler (grunnskoler, 13 med videregående trinn), i tillegg 3 skoler for utviklingshemmede barn. Ved Rudolf Steinerhøgskolen i Oslo er det 3-årig allmenn- og førskolelærerutdanning og mastergradsstudium i steinerpedagogikk.

Tanken om en antroposofisk inspirert pedagogikk, dvs. en pedagogikk med grunnlag i okkultismen, ble først skissert av Rudolf Steiner i 1907 i skriftet Barnets oppdragelse fra et åndsvitenskapelig synspunkt. Etter den første verdenskrig fikk Rudolf Steiner anledning til å realisere tanken da fabrikkeier Emil Molt ønsket en slik skole knyttet til sin fabrikk Waldorf-Astoria sigarettfabrikk, primært for arbeidernes barn og for interesserte.

Waldorfskolen i Stuttgart åpnet i september 1919 og vakte interesse og oppsikt. Skolen var banebrytende på en rekke områder. Den bygde på et enhetsskolekonsept der alle elevtyper skulle gå sammen, der gutter og jenter hadde samme fag, der ingen elever gikk klassetrinn to ganger, og der karakterer ble erstattet av uformelle vitnemål. Skolevesenet skulle også anerkjennes som en del av samfunnets åndsliv, med stor frihet fra lovgivers sentralstyring (se tregrening).

I de følgende år og frem til sin død i 1925 holdt Rudolf Steiner på invitasjon mer enn 200 pedagogiske foredrag i en rekke land, også i Norge. Flere Waldorf-/Steinerskoler ble grunnlagt allerede i Steiners levetid, og det har siden vært en jevn tilvekst av skoler, etter hvert i alle verdensdeler. Norge fikk tidlig to Steinerskoler, i Oslo i 1926 og Bergen i 1929. Med Privatskoleloven av 1970 startet en vekst fra 2 skoler til 35 skoler i 2008, med i overkant av 5000 elever. På verdensbasis var det på samme tid 965 skoler, hvorav snaut 300 utenfor Europa.

Sentralt i Steiners menneskebilde står understrekningen av at menneskets vesen har tre «nivåer», legeme, sjel og ånd. Det siste betegner individualitetens innerste og evige kjerne, som ifølge Steiner kommer fra en tilværelse før fødselen, og ikke går til grunne ved døden. Den enkeltes liv på jorden må sees i et overordnet perspektiv, og skolens oppgave er å legge til rette for at dette åndelige jeg eller selv i størst mulig frihet kan realisere sine evner og muligheter, og stille disse til rådighet for menneskehetens beste. Menneskets biologisk sett eksepsjonelt lange barndom blir en viktig retningsanviser for den fulle utvikling av kropp og sjel, som er jegets redskap. Tanken om individets gjentatte jordliv er hverken tros- eller undervisningsinnhold, men ment som en inspirasjon for lærer og foresatte til å se hvert enkelt barn som unikt, ukrenkelig og med et potensial for læring og utvikling uansett utgangspunkt. Steinerpedagogikken kan betegnes som en utviklingspedagogikk og finnes også tilrettelagt for funksjonshemmede.

I steinerpedagogisk praksis vil imidlertid alle tre sjelekrefter bli ansporet gjennom hele skoleløpet. Nøkkelen til å vekke barnets faglige interesse ligger i lærerens ansporende skildringer og fortellinger, slik at et stoff aktualiseres som eleven selv må bearbeide videre til egne lærebøker. Denne bearbeidelsen har sterke islett av «kunstnerisk» aktivitet idet det tegnes, males, modelleres, danses og skrives i tilknytning til den faglige formidling. Derigjennom tas alle sjelekrefter i bruk, «hele mennesket» går på skole. Steinerpedagogikken har også ellers et sterkt innslag av musiske fag i bred forstand, bl.a. et eget bevegelsesfag, eurytmi. Også håndverksfag og ulike praktiske virksomheter har en bred plass. Alle elever deltar gjennom skoletiden i flere større og mindre oppførelser av klassiske eller moderne teaterstykker og operaer, konserter, årstidsfeiringer, markeder m.m.

Alle Steinerskolens grunnskoler i Norge har samme læreplaner, mens de videregående trinn har godkjenning etter ulike linjer for fagfordypning, også yrkeslinjer, i tillegg til linjer som gir studiekompetanse.

Steinerskolen har gjentatte ganger vært gjenstand for kritikk på grunn av forankringen i okkultismen. Selv om den ikke formidler antroposofiske ideer i undervisningen, har man påpekt at den likevel er en livssynsskole, siden forståelsen av mennesket og de pedagogiske prinsippene har antroposofien som sin forutsetning.

Steinerskolen er i Norge i dag (2012) godkjent som «anerkjent pedagogisk retning» etter Privatskoleloven av 2007. Det innebærer at den er godkjent med en egen generell læreplan der det er redegjort for idégrunnlag og verdisyn, og at lovkravet om jevngod opplæring, som både omfatter grunnleggende ferdigheter og kompetansemål i alle fag, er oppfylt. Alle steinerskoler i Norge er organisert i Steinerskoleforbundet, som utgir tidsskriftet Steinerskolen fra 1938.

  • Rudolf Steiner: Antroposofi og pedagogikk. Foredrag i Norge 1921 og 1923, 2008.
  • Rudolf Steiner: Almen menneskekunnskap som grunnlag for pedagogikken, 2008.
  • Rudolf Steiner: Kunsten å undervise, 1978.
  • Erik Marstrander (red.): Menneske først! Steinerpedagogikk i Oslo 1926 - 1996, 1996.
  • Hanne Weisser: Undervisningskunst og kunstnerisk undervisning. Idé og erfaring i Steinerskolen, 1999.
  • Svein Bøhn, Peter Normann Waage og Cato Schiøtz (red): Liv laga. Erfaringer fra Steinerskolen, 2010.
  • Kristin A. Sandberg og Trond K. O. Kristoffersen: Det de ikke forteller oss. Steinerskolens okkulte grunnlag, 2010.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. mars 2009 skrev Trond Kristoffersen

Her finner du listen over antroposofiske artikler:

http://snl.no/.taxonomy/Antroposofi



Jeg har aldri sett en verre liste over bukker og havresekker i hele mitt liv!

Og dere ønsker vitenskapelig integritet på vegne av antroposofien?



Store Norske leksikon vil mangle enhver troverdighet som oppslagsverk på artikler med antroposofisk innhold så lenge Cato Schiøtz er fagansvarlig og skal ”kvalitetssikre” artikler som alle som en er skrevet av antroposofer.



Det er synd.



Med vennlig hilsen

Trond Kristoffersen

17. februar 2012 skrev Kristin Gjerpe

Er det ikke lite oppklarende å forklare "antroposofisk inspirert pedagogikk" som "en pedagogikk med grunnlag i okkultismen" når okkultisme en en så stor sekkebetegnelse, en så vag term? Antroposofi er da mye snevrere definert enn den historisk så sprikende okkultismen som kan bety alt mulig rart og som folk assosierer helt ulikt til. Jeg gikk videre til artikkelen om okkultisme og ble ikke mye klokere av den. I avsnittet under Kritikk kan det se ut til at antroposofi og okkultisme er synonyme størrelser. Det er det neppe – antroposofien er vel knyttet til Rudolf Steiners spesifikke tankeverden (så vidt jeg har forstått), mens okkultismen, slik jeg kjenner den fra idéhistoriske studier, og spesielt fra min renessanseforskning, er noe mye mer og mangefasettert, ulikt i forskjellige historiske perioder osv. Her trengs det en liten opprydning til – en mer presis begrepsbruk. Det regner jeg med at fagansvarlig sørger for, med sin kjennskap blant annet til renessansen. Lykke til! Mvh

17. februar 2012 skrev Kristin Gjerpe

P.S. Nå leste jeg også artikkelen om antroposofien (og lærte mye!). Her er kanskje avsnittet som gir en nøkkel til hvordan dette med okkultisme = antroposofi er oppstått: "Boken Vitenskapen om det skjulte (1910) gir den mest omfattende og helhetlige fremstillingen av antroposofiens menneske- og verdensbilde. I denne fasen var Steiner tilknyttet Teosofisk Samfunn, men da selskapets ledelse etter hvert satte uakseptable betingelser for hans virksomhet, kom det til et brudd (1912). Fra da av benyttet Steiner konsekvent betegnelsen antroposofi om sin åndsvitenskapelige forskning." 'Okkult' betyr jo 'Det skjulte' – og Steiner skrev altså et verk med dette i tittelen (kanskje ikke på tysk? må sjekkes – dumt at ikke originaltittel er med). Men det er fremdeles vanskelig å skjønne hvordan okkultisme og antroposofi skulle kunne brukes synonymt, eller hvordan okkultisme kan brukes som forklaring på antroposofi.

18. februar 2012 svarte Georg Kjøll

Hei Kristin. Artiklene på fagområdet 'antroposofi' er for tiden under revidering, og det vil komme en oppdatert artikkel om antroposofien snart. Jeg vet ikke om den kommer til å svare på dine spørsmål, men temaet Rudolf Steiner og teosofien er uansett et tema som er verdig lenger diskusjon. Dette vil vi også forhåpentligvis kunne få på plass.

Ellers henviser jeg til svaret på din kommentar under artikkelen om okkultismen, og oppfordrer til bruk av 'foreslå endring'-knappen, dersom du finner artikler som bør utbedres.

En fortsatt god helg ønskes,

Georg Kjøll
Redaktør

28. februar 2012 skrev Trond Kristoffersen

Det er kjempebra at steinerpedagogikkens grunnlag i Steiners okkultisme kommer tydeligere frem. Det var dette okkulte og uvitenskapelige grunnlaget som gjorde at den svenske steinerlærer-utdanningen ble kastet ut fra Universitetet i Stockholm i 2008.
Også flott å se at Steinerkritikk har fått en plass.

Ellers så kunne jeg godt tenke meg en redigering av denne artikkelen der noen av de antroposofiske begrunnelsen for det pedagogiske innholdet blir åpent beskrevet og forklart.
Eksempler kan være:
- forholdet mellom 7-årsfasene og de ulike sjelsdelene (det fysiske legemet, "eterlegemet", "astrallegemet" og "jeg-organiseringen") .
- Tannfellingens betydning for "eterlegemets" fødsel.
-Den forsinkede lese- og skriveopplæringen (for alle) for å forhindre en feilslått sjelsutvikling og senere sykdom.
- Steinerpedagogens opplæring i å foreta et åndelige blikk på barnets sjelsutvikling.
- Sangterapi og helseeurytmi som såkalt "spesialpedagogisk" tilbud.
- Troen på reinkarnasjon og karmabygging som en viktig og nødvendig betingelse for steinerpedagogikken.
- Hvordan barnets karma og den indre sjelsutviklingen i dette jordelivet kommer til uttrykk i barnets ytre konstitusjon.
- Nødvendigheten av å lage egne barnebeskrivelser av kroppsform, hodeform og ganglag som en del av differensiert opplæring.
-De fire temperamentene (flegmatisk, kolerisk, sangvinsk og melankolsk) som grunnlag for å tilrettelegge undervisningen, f.eks i matematikk.
- De esoteriske (åndelige) forklaringene på verdenshistoriske hendelser.
- Den egentlige esoteriske forklaringen på bevegelsesfaget eurytmi.
- En klar presentasjon av den åndelig og uvitenskapelig baserte evolusjonsteorien steinerskolen presenterer.
- Steinerskolens rolle som ledd i mer-åndeliggjøring av verden, og en åndelig utviklingsprosess mot den sjette etter-atlantiske periode.
- Hvordan stjernetegn, dyrekretsen og planetkrefter er viktige forklaringer i biologi- og zoologiundervisningen.
osv, osv.- denne listen kan selvsagt gjøres mye lenger.

Det er uansett godt å se at SNL bare blir bedre og bedre. Takk!

28. februar 2012 svarte Georg Kjøll

Hei Trond. Takk for innspill og forslag til utbedringer av artikkelen.

Det er mye om det konkrete innholdet i Steinerpedagogikken som kunne vært inkludert i denne artikkelen, men vi synes det er en fordel at leksikonoppføringen er såpass konsis og kortfattet som den er gjort i siste revisjon.

Håpet her, som i resten av leksikonets artikler, er at litteratur- og lenketipsene kan fungere som veivisere videre inn i temaene vi tar opp.

Dermed vil vel Kristin Sandbergs og din bok, som nå er inkludert i litteraturlisten, fungere som henvisning for de som ønsker å vite mer om tingene du tar opp i din kommentar.

Med vennlig hilsen,

Georg Kjøll
Redaktør

4. mars 2012 skrev Maria Eriksen

På Wikipedia ville denne dette uleksikalske og tendensiøse forsøket på en artikkel vært merket med POV, "citation needed" og "who" ("har man påpekt"… hvem er "man"?) overalt etter de siste herjingene, som har ødelagt den kvalitetssikrede, leksikalske og balanserte artikkelen som stod i papirleksikonet som ble utgitt av Kunnskapsforlaget. Artikkelen om Rudolf Steiner er enda verre; en i utgangspunktet grei artikkel er redusert til en halvparten så lang, svært tendensiøs og ekstremt mangefull artikkel der det viktigste stoffet, som Steiners bidrag til landbruk, bankvesen med mer, typisk nok er slettet, og det fremstilles som han bare var en obskur "okkultist" som grunnla skoler. I sum er artiklene omskrevet fra leksikalske artikler til useriøse og faglig svake/uholdbare polemikker mot det som i Norge og internasjonalt er en høyt anerkjent skolebevegelse.

Saken viser vel hvorfor Store norske leksikon er et dødt leksikon, og hvorfor Norsk nettleksikon aldri vil kunne måle seg hverken med papirleksikonet Store norske leksikon utgitt av Kunnskapsforlaget, eller med Wikipedia der kravene til kvalitet og objektivitet er mye strengere.

Hvis dere virkelig planlegger å drive leksikon, burde dere sette dere litt inn i prinsipper som leksikalitet, objektivitet og etterrettelighet. For et eksempel på en leksikalsk artikkel om steinerskoler, se f.eks. http://en.wikipedia.org/wiki/Waldorf_education

Heldigvis vil nok Norsk nettleksikon avgå en stille, pinlig død i løpet av to-tre års tid, akkurat som SNLs forrige mislykkede prosjekt gjorde, og disse artiklene viser hvorfor, med sin aggressive agenda, totalt manglende objektivitet og leksikalitet, og promotering av konspirasjonsteorier som går Sions vises protokoller en høy gang.

4. mars 2012 svarte Svein Askheim

Påstanden om okkultisme synes også jeg virker fremmed, bortsett fra at Rudolf Steiner aldri svarte på spørsmål om sin tilknytning til religion, livssyn osv. Antroposofi var og er omdiskutert innen både pedagogikk og livssyn. Steiners mange ideer blant annet om å unngå rette vinkler, virket merkelig for mange og overskygget selve kjernen i tankene hans. I Norge drives Steinerskoler som kristne skoler som er tuftet på norske læreplaner.

4. mars 2012 svarte Georg Kjøll

Hei Maria. Dette var sterke påstander, som kanskje du kunne vært så vennlig å begrunne, ved å peke på nøyaktig hva ved denne artikkelen som ikke holder mål? Spesifikt: hva er det du mener er "aggressivt", "konspiratorisk", og "lite objektivt" ved oppføringene våre?

Artikkelen om Rudolf Steiner som sto i leksikonet fram til fredag har blitt trukket av artikkelforfatteren selv, fordi han ikke var enig med fagansvarlige foreslåtte revisjoner. Denne ble erstattet med artikkelen fra nettopp papirleksikonet, som er en kortere tekst, med enkelte tilføyelser. Du kan se hele forløpet ved å bruke artikkelens historikk-funksjon.

I løpet av den nærmeste tiden vil denne artikkelen, samt tre andre artikler som forfattere har ønsket å trekke (antroposofi, Antroposofisk Selskap og eurytmi), bli erstattet av nye oppføringer skrevet eller bestilt av fagansvarlig.

Med vennlig hilsen,

Georg Kjøll
Redaktør

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.