Vitenskap og forskning i Tyskland

Den tyske vitenskapelige tradisjon kan i likhet med andre europeiske lands føres tilbake til begynnelsen av 1000-tallet. Men først på 1600-tallet begynte utviklingen av naturvitenskapene for alvor.

Ved siden av naturvitenskapene hadde også de humanistiske vitenskapene en fremstående plass i tysk kulturliv, særlig filosofien. Tyske universitetsidealer med betydelig vekt på akademisk selvstyre fikk internasjonal betydning. Fra 1800-tallet frem til 1930-årene var tysk vitenskap i fremste linje og på mange områder dominerende. En aktiv forskerutdanning ble et viktig virkemiddel. Etter 1930 inntrådte en markert tilbakegang, særlig fordi de utrenskninger som ble foretatt under Hitler-regimet rammet den vitenskapelige virksomheten meget sterkt.

I tiden etter 1950 har utviklingen i vitenskap og forskning gått meget fort, og tysk vitenskap er igjen i fremste linje på mange områder. Forskningsutgiftene i 2003 utgjorde 2,5 % av bruttonasjonalproduktet. Ca. 70 % av forsknings- og utviklingsvirksomheten (FoU) skjer i næringslivet. Totalt sett er Tyskland Europas største FoU-nasjon. Etter samlingen av de to tyske stater skjer det en betydelig øremerket satsing innen forskning og utviklingsarbeid i de nye delstatene i øst for å bringe de vitenskapelige institusjonene på nivå med tilsvarende institusjoner i vest.

Forskningen i Tyskland er dels organisert på nasjonal basis gjennom Forbundsrepublikkens regjering og parlament, dels er den organisert innenfor de enkelte delstatene, bl.a. universitetene og høyskolene. På føderalt nivå finnes et eget departement for utdanning og forskning. I 1995 ble det opprettet et rådgivende organ for forskning, teknologi og innovasjon under forbundskansleren. Der Wissenschaftsrat (WR, grunnlagt 1957) er et samarbeids- og rådgivningsorgan for forbundsregjeringen og delstatsregjeringene i spørsmål som gjelder innhold og struktur i høyere utdanning og forskning. Deutsche Forschungsgemeinschaft (DFG) er det nasjonale forskningsrådet. Det støtter spesielt grunnforskning.

En rekke stiftelser støtter også forskning økonomisk og driver til dels egne institutter. Det gjelder bl.a. Volkswagen-Stiftung (grunnlagt 1961) og Alexander von Humboldt-Stiftung (grunnlagt 1860). Av andre støtteorganer for forskning kan nevnes Arbeitsgemeinschaft industrieller Forschungsvereinigungen med 80 egne institutter, og Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft, som gir blokkbevilgninger til høyt prioriterte forskningsområder. Av spesiell betydning for utviklingen innen grunnforskning i naturvitenskap er Max-Planck-Gesellschaft, som driver mer enn 60 institutter over hele Tyskland. Disse arbeider ofte i nær tilknytning til universitetene.

Se også Tyskland – skole og utdanning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.