Robert Koch, tysk lege; deler med L. Pasteur æren for å ha skapt den moderne bakteriologi. Av hans mange epokegjørende arbeider kan nevnes arbeidene over miltbrann (1876), hvor han påviste miltbrannsporene og klarla deres betydning for sykdommens spredning, arbeider over årsakene til sårbetennelser (1878), oppdagelsen av tuberkelbakterien og påvisningen av at den lar seg dyrke på kunstig substrat og at den fremkaller tuberkulose hos forsøksdyr (1882), oppdagelsen av koleravibrionen (1883) og av tuberkulinet (1890). Han oppdaget at man kan vaksinere dyr mot kvegpest ved å innsprøyte galle fra sykt storfe på friske dyr. Han studerte storfesykdommene surra og texasfeber og menneskesykdommene malaria og sovesyke. Han grunnla de moderne desinfeksjonsmetoder.

Stor praktisk betydning fikk de forbedringer Koch innførte i bakteriologisk teknikk, spesielt bruken av faste næringssubstrater (gelatin- og agarsubstrater). Det var denne metoden som gjorde bakteriologiens raske ekspansjon på slutten av 1800-tallet mulig. Mange av de berømte bakteriologene fra denne perioden var elever av Koch. I 1880–85 var han ansatt ved Reichsgesundheitsamt i Berlin, men ble etter oppdagelsen av tuberkulinet utnevnt til direktør for Institut für Infektionskrankheiten, som ble bygd for ham i Berlin. Koch fikk Nobelprisen i fysiologi/medisin 1905.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.