Tyskland varierer skolesystemet fra delstat til delstat. Barn begynner på skolen det året de fylles seks år. Det er obligatorisk med heltidsskole i minimum ni år.

Utdanning er i det vesentlige delstatenes (Bundesländer) ansvar med egne utdanningsministerier. Forbundsstaten og delstatene søker gjennom rammeplaner og samarbeidskomiteer å sikre en felles målsetning og et enhetlig nivå. Delstatenes undervisningsministere har fast samarbeid (Kultusministerkonferenz der Länder).

Skolene er i all hovedsak statlige eller kommunale. Det finnes også private skoler som står under statlig tilsyn. Retten til å etablere privatskoler er grunnlovsfestet. Dersom disse er alternativer til det offentlige skoletilbudet, får de statsstøtte. Antall privatskoler har økt betraktelig siden begynnelsen av 1990-tallet. I 2009 gikk fem prosent av alle landets 15-åringer i slike skoler.

Barn begynner på skolen det året de fyller seks år. Hvordan utdanning er organisert varierer mellom de ulike delstatene. Barneskolen (Grundschule) er felles for alle og varer i 4 år (med unntak av i Berlin og Brandenburg hvor den varer i 6 år). De første to årene undervises elevene i all hovedsak av en klasselærer. Fra og med tredje klasse blir elevene i økende grad undervist av faglærere.

Etter fullført barneskole må elevene velge mellom tre parallelle, allmenndannende skoleslag, enten en 5-årig ungdomsskole (Hauptschule, med ca. 23 % av elevene), en 6-årig realskole (Realschule, med ca. 26 % av elevene) eller et 9-årig gymnas (Gymnasium, med ca. 30 % av elevene). I de fleste delstater finnes det også et alternativ i form av en felles obligatorisk enhetsskole (Gesamtschule, med ca. 9 % av elevene) fra 5. til 10. skoleår, som omfatter alle tre skoleslag. Elevene fra ungdomsskolen går vanligvis over i yrkesopplæring (lærlingordning). Realskolen forbereder også stort sett elevene for praktiske yrker, mens gymnaset gir generell studiekompetanse etter avgangseksamen (Abitur).

Gymnaset består av to trinn, et lavere 6-årig (til og med det 10. skoleår) og et høyere 3-årig (Oberstufe). Parallelt med gymnasets øverste trinn finnes det en rekke forskjellige yrkes- og fagskoler som fører frem til ulike nivåer av yrkes- og høyskolekompetanse.

Det eksisterer 415 statlig godkjente høyere utdanningsinstitusjoner; 106 universiteter, 51 kunsthøyskoler, 29 forvaltningshøyskoler, 16 teologiske høyskoler, 6 lærerhøyskoler og 207 yrkesorienterte høyskoler. Skoleåret 2011/2012 var det om lag 2,4 millioner studenter i Tyskland. 47 prosent av studentene var kvinner.

Til de eldste og mest ansette universitetene i landet hører Heidelberg (grunnlagt 1386), Köln (1388), Leipzig (1409), Rostock (1419), Freiburg (1457), München (1472), Mainz (1477), Tübingen (1477), Halle (1502), Marburg (1527), Jena (1558), Würzburg (1582), Humboldt-Universität zu Berlin (1809). I 1970- og 1980-årene ble det opprettet mange yrkesorienterte høyskoler (Fachhochschulen). I noen delstater finnes også integrerte Gesamthochschulen som tilbyr utdanning fra både universiteter og Fachhochschulen. I tillegg finnes Berufsakademien, som kombinerer utdanning med opplæring på arbeidsplassen.

Tysklands oppdeling i atskilte stater førte til at skoleverket utviklet seg noe forskjellig i de enkelte stater på 1800- og 1900-tallet. Utviklingen i Preussen spilte imidlertid en stor rolle for utviklingen i de andre statene.

To hovedspørsmål dominerte i skolepolitikken på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det gjaldt kravet om at skolen skulle frigjøres fra kirkelig formynderskap og bli et statsanliggende, og på 1900-tallet var det kampen for og mot enhetsskole-tanken. I Preussen fikk staten i 1872 tilsyn med folkeskolen, og i Weimar-republikken (1918–33) var det et voksende krav i alle delstater at skolen skulle bli en statsskole.

Frem til første verdenskrig var skoleplikten i de forskjellige delstatene 7- eller 8-årig, og skoleverket var delt i forskjellige skoleslag. Det ble reist sterke krav både om en felles grunnskole for alle barn og om en fellesskole for barn fra ulike trossamfunn. I Weimarforfatningen (1919) ble det bestemt at folkeskolen skulle være 8-årig. De 4 første år, grunnskolen, skulle være felles for alle. Deretter kunne elevene gå over til forskjellige typer av videregående skoler. Mange høyere skoler hadde imidlertid private forskoler. I Hitler-tiden (1933–45) fikk staten det fulle ansvar for skoleverket, og det ble innført en ensartet skoleordning for hele riket. Private skoler ble forbudt.

Tysklands deling i to stater i 1949 førte til at det ble opprettet to ulike utdanningssystemer i overensstemmelse med de to statenes ulike politiske systemer. I Øst-Tyskland (DDR) ble det utviklet en 10-årig polyteknisk enhetsskole etter sovjetisk modell. I Vest-Tyskland (BRD) gikk skoleverket stort sett tilbake til mønsteret fra Weimar-republikken. Det ble fastslått i grunnloven at skolen skulle stå under tilsyn av staten, ikke av kirken. Ved gjenforeningen av de to tyske statene i 1990 innførte de nye delstatene i øst i prinsippet skolesystemet i vest.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.