Tyskland varierer skolesystemet fra delstat til delstat. Barn begynner på skolen det året de fylles seks år. Det er obligatorisk med heltidsskole i minimum ni år.

Utdanning er i det vesentlige delstatenes (Bundesländer) ansvar med egne utdanningsministerier. Forbundsstaten og delstatene søker gjennom rammeplaner og samarbeidskomiteer å sikre en felles målsetning og et enhetlig nivå. Delstatenes undervisningsministere har fast samarbeid (Kultusministerkonferenz der Länder).

Skolene er i all hovedsak statlige eller kommunale. Det finnes også private skoler som står under statlig tilsyn. Retten til å etablere privatskoler er grunnlovsfestet. Dersom disse er alternativer til det offentlige skoletilbudet, får de statsstøtte. Antall privatskoler har økt betraktelig siden begynnelsen av 1990-tallet. I 2009 gikk fem prosent av alle landets 15-åringer i slike skoler.

Barn begynner på skolen det året de fyller seks år. Hvordan utdanning er organisert varierer mellom de ulike delstatene. Barneskolen (Grundschule) er felles for alle og varer i 4 år (med unntak av i Berlin og Brandenburg hvor den varer i 6 år). De første to årene undervises elevene i all hovedsak av en klasselærer. Fra og med tredje klasse blir elevene i økende grad undervist av faglærere.

Etter fullført barneskole må elevene velge mellom tre parallelle, allmenndannende skoleslag, enten en 5-årig ungdomsskole (Hauptschule, med ca. 23 % av elevene), en 6-årig realskole (Realschule, med ca. 26 % av elevene) eller et 9-årig gymnas (Gymnasium, med ca. 30 % av elevene). I de fleste delstater finnes det også et alternativ i form av en felles obligatorisk enhetsskole (Gesamtschule, med ca. 9 % av elevene) fra 5. til 10. skoleår, som omfatter alle tre skoleslag. Elevene fra ungdomsskolen går vanligvis over i yrkesopplæring (lærlingordning). Realskolen forbereder også stort sett elevene for praktiske yrker, mens gymnaset gir generell studiekompetanse etter avgangseksamen (Abitur).

Gymnaset består av to trinn, et lavere 6-årig (til og med det 10. skoleår) og et høyere 3-årig (Oberstufe). Parallelt med gymnasets øverste trinn finnes det en rekke forskjellige yrkes- og fagskoler som fører frem til ulike nivåer av yrkes- og høyskolekompetanse.

Det eksisterer 415 statlig godkjente høyere utdanningsinstitusjoner; 106 universiteter, 51 kunsthøyskoler, 29 forvaltningshøyskoler, 16 teologiske høyskoler, 6 lærerhøyskoler og 207 yrkesorienterte høyskoler. Skoleåret 2011/2012 var det om lag 2,4 millioner studenter i Tyskland. 47 prosent av studentene var kvinner.

Til de eldste og mest ansette universitetene i landet hører Heidelberg (grunnlagt 1386), Köln (1388), Leipzig (1409), Rostock (1419), Freiburg (1457), München (1472), Mainz (1477), Tübingen (1477), Halle (1502), Marburg (1527), Jena (1558), Würzburg (1582), Humboldt-Universität zu Berlin (1809). I 1970- og 1980-årene ble det opprettet mange yrkesorienterte høyskoler (Fachhochschulen). I noen delstater finnes også integrerte Gesamthochschulen som tilbyr utdanning fra både universiteter og Fachhochschulen. I tillegg finnes Berufsakademien, som kombinerer utdanning med opplæring på arbeidsplassen.

Tysklands oppdeling i atskilte stater førte til at skoleverket utviklet seg noe forskjellig i de enkelte stater på 1800- og 1900-tallet. Utviklingen i Preussen spilte imidlertid en stor rolle for utviklingen i de andre statene.

To hovedspørsmål dominerte i skolepolitikken på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det gjaldt kravet om at skolen skulle frigjøres fra kirkelig formynderskap og bli et statsanliggende, og på 1900-tallet var det kampen for og mot enhetsskole-tanken. I Preussen fikk staten i 1872 tilsyn med folkeskolen, og i Weimar-republikken (1918–33) var det et voksende krav i alle delstater at skolen skulle bli en statsskole.

Frem til første verdenskrig var skoleplikten i de forskjellige delstatene 7- eller 8-årig, og skoleverket var delt i forskjellige skoleslag. Det ble reist sterke krav både om en felles grunnskole for alle barn og om en fellesskole for barn fra ulike trossamfunn. I Weimarforfatningen (1919) ble det bestemt at folkeskolen skulle være 8-årig. De 4 første år, grunnskolen, skulle være felles for alle. Deretter kunne elevene gå over til forskjellige typer av videregående skoler. Mange høyere skoler hadde imidlertid private forskoler. I Hitler-tiden (1933–45) fikk staten det fulle ansvar for skoleverket, og det ble innført en ensartet skoleordning for hele riket. Private skoler ble forbudt.

Tysklands deling i to stater i 1949 førte til at det ble opprettet to ulike utdanningssystemer i overensstemmelse med de to statenes ulike politiske systemer. I Øst-Tyskland (DDR) ble det utviklet en 10-årig polyteknisk enhetsskole etter sovjetisk modell. I Vest-Tyskland (BRD) gikk skoleverket stort sett tilbake til mønsteret fra Weimar-republikken. Det ble fastslått i grunnloven at skolen skulle stå under tilsyn av staten, ikke av kirken. Ved gjenforeningen av de to tyske statene i 1990 innførte de nye delstatene i øst i prinsippet skolesystemet i vest.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.