Berlin

Plassering

Berlin (hovedkart) (bilde)

Den gamle riksdagsbygningen som igjen er blitt sete for Tysklands nasjonalforsamling. Bygningen har blitt restaurert og utstyrt med en glasskuppel etter tegninger av Norman Foster. Kuppelen er konstruert slik at den gir overlys til plenumssalen, samtidig som den er utstyrt med en spiralformet rampe, der publikum kan spasere.

Spree er hovedåren i Berlins nett av seilbare elver og kanaler. Her fra Weidendammer Brücke.

Berlin. (vendisk ord, usikker betydning), hovedstad og delstat i Tyskland; 891 km² med 3 442 675 innb. (2009). Berlin ligger på den nordtyske sletten ved elven Spree, og er helt omgitt av delstaten Brandenburg.

Administrativ inndeling

Berlin er siden 2001 delt inn i 12 administrative distrikter (Bezirke): Charlottenburg-Wilmersdorf, Friedrichshain-Kreuzberg, Lichtenberg,  Marzahn-Hellersdorf, Mitte, Neukölln, Pankow, Reinickendorf, Spandau, Steglitz-Zehlendorf, Tempelhof-Schöneberg og Treptow-Köpenick.

Natur

Berlin ligger på den nordtyske sletten ved elvene Spree og Havel. I Berlin er 18 % eller 29 hektar skog og 5500 hektar av arealet er park. Les mer...

Befolkning

Folketallet i vest gikk tilbake i 1960- og 1970-årene, men har siden 1980-årene økt igjen. Etter gjenforeningen av Øst- og Vest-Berlin har det skjedd en stor demografisk endring innen bydelene. Av historiske årsaker er ca 15 % av befolkningen innvandrere, hvorav nærmere halvparten er av tyrkisk opprinnelse.

Næringsliv

Vest-Berlin ble etter den annen verdenskrig en av de viktigste industribyene i Vest-Tyskland. Elektroindustrien gjenerobret til en viss grad sin tidligere dominerende stilling, og storkonserner som Siemens og AEG Telefunken etablerte seg på nytt. Også andre tradisjonelle industrigrener, som tekstil- og konfeksjonsindustri, maskinindustri, grafisk industri (forlagshusene Ullstein, Springer), nærings- og nytelsesmiddelindustri ble bygd opp igjen. Industrien er hovedsakelig konsentrert til områdene langs Spree vestover fra sentrum, og langs Teltowkanalen i sør.

Også i Øst-Berlin var den elektrotekniske industrien og maskinindustrien de viktigste industrigrenene.

Samferdsel

Berlin har et godt utbygd veisystem som blant annet består av en ringmotorvei (Stadtautobahn) som er under utvidelse. Offentlig transport baserer seg på S-bahn (lokaljernbane), U-bahn (tunnellbane), sporvogn og buss.

Internasjonale lufthavner er Tegel og Schönefeld. Tempelhof, som spilte en viktig rolle under blokaden 1948–49, ble etter flere år uten sivil luftfart nedlagt høsten 2008. Schönefeld bygges ut til en internasjonal storflyplass som planlegges åpnet i 2011 under navnet Flughafen Berlin Brandenburg «Willy Brandt».

En ny, stor sentralstasjon for jernbane (Berlin Hauptbahnhof) ble åpnet i 2006.

Offentlige institusjoner, kultur

Berlin er et viktig utdannings- og kultursenter. Humboldt-Universität (tidl. Friedrich-Wilhelm-Universität, grunnlagt 1810), Freie Universität, (grunnlagt 1948), Technische Universität, foruten en rekke høyskoler.

Berlin er videre kjent for sine mange museer. På Museumsinsel ligger Pergamonmuseum, Bode-Museum som bl.a. rommer Museum für Vor- und Frühgeschichte, Alte Nationalgalerie med kunst fra 1800-tallet til i dag, Altes Museum og Neues Museum med de egyptiske samlingene (bl.a. den berømte bysten av den egyptiske dronning Nefertiti). Museumsinsel står fra 1999 på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

På Kulturforum ved Potsdamer Platz ligger Gemälde-Galerie med tysk, italiensk og nederlandsk kunst fra 1400–1700-tallet, i Grunewald ligger Brücke-Museum. Sør for Tiergarten ligger Neue Nationalgalerie med kunst fra 1800- og 1900-tallet. I Lindenstrasse i Kreuzberg ligger Det jødiske museet (Jüdische Museum Berlin), tegnet av Daniel Libeskind, åpnet 2001. Museet som viser den tysk-jødiske historien gjennom to tusen år, er et av byens mest besøkte museer.

Berlin har tre store, faste operascener: Staatsoper Unter den Linden, Deutsche Oper Berlin og Komische Oper Berlin. Alle regnes som ledende operascener. Berlin har fire symfoniorkestre: Berliner Philharmoniker, Staatskapelle Berlin, Berliner Sinfonie-Orchester og kringkastingsorkesteret Radio-Sinfonieorchester.

Den kjente musikkhøyskolen Hochschule für Musik har eksistert siden 1869. Berlin er også hjem for teatret Berliner Ensemble, grunnlagt av Bertolt Brecht, Deutsches Theater samt flere andre store teatre og mange småscener. I Berlin arrangeres den verdenskjente Internationale Filmfestspiele Berlin («Berlinale») som deler ut prisen «gullbjørnen» .

Berlin har også zoologisk og botanisk hage, akvarium m.m.

Berlin var arrangør av de olympiske sommerlekene 1936 og verdensmesterskapet i fotball 2006.

Bybeskrivelse

Berlin. Brandenburger Tor sett fra øst. Denne portalbygningen ble bygd som vakt- og tollport ved inngangen til Unter den Linden 1788−91 etter tegninger av Carl G. Langhans. Til 200-årsjubileet i 1991 restaurerte man både bygningen og kvadrigaen på toppen, utført av Gottfried Schadow.

Det nye Bundeskanzleramt, forbundskanslerens kontor.

En av Berlins gamle kirker som ble sterkt skadet under den annen verdenskrig, Kaiser Wilhelm-Gedächtniskirche, gjenoppbygd 1959−63 etter tegninger av E. Eiermann. Den nye kirken er i stål og glass, og tårnruinen av den gamle er gjort til en del av det nye komplekset som et minne om krigens ødeleggelser.

Parti fra Nikolaiviertel, et område omkring Nikolaikirche som ble restaurert til Berlins 750-årsjubileum i 1987. Strøket kombinerer nye bygninger med restaurerte eldre kvartaler, og er preget av gågater, kafeer, forretninger og museer.

Berlin (Bybeskrivelse) (oversiktskart) (bilde)

Museumsinsel, med domkirken Berliner Dom nederst til høyre i bildet. Midt i bildet sees Altes Museum, med Lustgarten (Lysthagen) foran. Like bak Altes Museum ligger Neues Museum, og bak dette igjen Pergamonmuseets to fløyer, med Nasjonalgalleriet til høyre. Øverst på Museumsinsel ligger Bodemuseum (bygningen med kuppel), som i 2006 ble åpnet som museum for senantikk og bysantinsk kunst. Det grønne området øverst til høyre i bildet er Monbijou-parken.

Potsdamer Platz, gjenoppbygd etter 1989.

Love Parade er en techno-/housemusikk-festival som har blitt arrangert i Berlin siden 1989. Her sees hundretusener av deltakere i Berlins Tiergarten. I bakgrunnen den 69 meter høye Siegessäule.

Selv om Berlin formelt ble forent oktober 1990, vil den i lang tid være preget av sin historie som en delt by. Store byggearbeider er blitt gjennomført, særlig i sentrum ved den tidligere sektorgrensen, der Berlinmuren stod, i Spreebogen der Riksdagsbygningen ligger, ved Pariser Platz med Brandenburger Tor, sør for denne området med det store Holocaustminnesmerket og videre ved Potsdamer Platz / Leipziger Platz. Også ved Alexanderplatz er det skjedd store endringer, likeledes i forbindelse med nybyggingen av Berlin Hauptbahnhof. Ombyggingen av Riksdagsbygningen for Forbundsdagen, med ny plenumssal og stor glasskuppel på taket, ble gjennomført etter tegninger av Foster and Partners (1999). Her er det også kontorer for departementer og regjeringen. En ny kontor- og residensbygning for forbundskansleren, Bundeskanzleramt, tegnet av Axel Schultes, stod ferdig i 2001. Lenger øst skal Hohenzollernes gamle byslott, som ble revet etter den annen verdenskrig, gjenreises med tre av fassadene rekonstruert under navnet Humboldt-Forum. Palast der Republik, reist av myndighetene i DDR, lå her til 2008 da det ble revet.

Berlin har en fellesnordisk ambassade, den første i sitt slag, ferdigstilt 1999.

I den vestlige delen av Berlin har Kurfürstendamm og området rundt Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche utviklet seg til det travleste byområdet. Lenger øst ved Wittenbergplatz ligger det store varemagasinet Kaufhaus des Westens "KaDeWe". I det store parkområdet Tiergarten ligger den 67 m høye Siegessäule, til minne om krigene 1864–70, og Kongresshalle, bygd 1957. Arkitekter og planleggere fra mange land bidrog til gjenoppbyggingen av boligområdene etter krigen. Spesielt kan nevnes bydelen Hansaviertel, skapt av arkitekter fra fjorten land, blant dem Aalto, Gropius og Niemeyer. Bemerkelsesverdig er også Nikolaiviertel (i øst) som ble bygd rundt Nikolaikirche i 1981–87 og forener restaurerte og nye bygninger til et sjarmerende gamlebykvarter, og Karl-Marx-Allée som i 1950-årene ble utformet etter mønster av sovjetisk arkitektur.

Viktige rekreasjonsområder er Müggelsee, Tegeler See, Grunewald med sjøer for bading og seiling, og Wannsee med kilometerlange sandstrender.

Paradegaten Unter den Linden strekker seg fra Lustgarten til Pariser Platz med den berømte byporten Brandenburger Tor. Derfra fortsetter gaten som Straße des 17. Juni gjennom Tiergarten. Brandenburger Tor står på den tidligere sektorgrensen. Pariser Platz er fullstendig gjennoppbygd som en lukket plass med bl.a. USAs og Frankrikes ambassader. Lenger øst er historiske bygninger som det statlige operahuset restaurert. Det tidligere Øst-Berlin omfatter for øvrig den eldre delen av Berlins sentrum. Utbyggingen etter krigen hadde tyngdepunktet ved Karl-Marx-Allee og Alexanderplatz, med Berlins gamle rådhus (1868). Alexanderplatz, sentrum i øst, domineres av det 365 m høye fjernsynstårnet, bygd 1969.

Historie

Berlin (Historie) (hist. kart) (bilde)

De to stedene Kölln og Berlin fikk hver for seg byrettigheter 1237 og 1307 et felles råd. De sluttet seg tidlig til Hansaforbundet, og ble på 1400-tallet residens for hohenzollerne. Under Trettiårskrigen sank folketallet til det halve, da byen flere ganger ble besatt og brannskattet både av keiserlige og av svenske tropper, og dessuten herjet av farsotter.

Sin første store oppgangstid fikk Berlin under Fredrik Vilhelm («den store kurfyrste») i annen halvdel av 1600-tallet. Han bygde Friedrich-Wilhelm-kanalen mellom Spree og Oder, som gjorde Berlin til omlastningshavn for trafikken mellom Hamburg og Breslau. Han anla også paradegaten Unter den Linden. Innvandrede hugenotter utgjorde i denne tid inntil ¹/₅ av byens befolkning. Etter at Preussen var blitt til, fortsatte Berlin å vokse ut gjennom 1700-tallet, ikke minst under Fredrik 2, selv om byen ble besatt og brannskattet også under Sjuårskrigen (1756–63). Folketallet var ca. 9000 i år 1600 og 182 000 i 1804.

Hovedstad

Grunnleggelsen av universitetet (1810), hvor filosofen Fichte var den første rektor, vitnet om at Berlin var blitt et sentrum også i åndslivet. Den industrielle utvikling i Tyskland i annen halvdel av 1800-tallet og dannelsen av Det tyske rike i 1871 gjorde Berlin til verdensby og rikshovedstad, med et brusende liv, et sentrum av storslått karakter, et mektig næringsliv og institusjoner for alle områder av kulturlivet. Fornøyelseslivet var rikt, men byen hadde et strengt og prøyssisk-militært preg, og de svære industristrøkene var temmelig grå.

I 1920 ble store områder innlemmet i Berlin, som dermed fikk sin nåværende utstrekning. I 1939 var folketallet ca. 4,3 mill. Under den annen verdenskrig ble Berlin utsatt for mange store flyangrep. Til sist var det kamper i selve byen; de endte med fullstendig sovjetisk erobring 2. mai 1945.

Det allierte kontrollråd for Tyskland, dannet 5. juni 1945, fikk sete i Berlin, og i løpet av sommeren overtok USA, Storbritannia og Frankrike hver sin sektor i den sørlige og vestlige del av Berlin; resten av byen ble okkupert av Sovjetunionen. Forvaltningsmessig vedble Berlin å være et samlet hele, øverste myndighet lå hos de fire okkupasjonsmakters felles kommandantur.

Blokade

Etter hvert oppstod det et skarpt motsetningsforhold mellom de sovjetiske myndighetene og vestmaktmyndighetene. Den 24. juni 1948 iverksatte Sovjetunionen fullstendig blokade av forbindelsen til lands og til vanns mellom Vest-Tyskland og sektorene okkupert av vestmaktene i Berlin. Som svar på blokaden åpnet vestmaktene 28. juni en luftbro med løpende tilførsler per fly i storstilt omfang, blokaden fikk ingen virkning og ble hevet 12. mai 1949. Alt i juli 1948 hadde Sovjetunionen forlatt felleskommandanturet, og striden førte til en dyptgående deling av Berlin. Vest-Berlin og Øst-Berlin fikk hvert sitt styre.

Delt by

Vest-Berlins forfatning (1. sept. 1950) bestemte at Berlin skulle være delstat og by i Forbundsrepublikken Tyskland, men denne bestemmelse ble suspendert av okkupasjonsmaktene, slik at byens representanter i den vesttyske forbundsdagen ikke hadde stemmerett.

Særskilt forvaltning for Øst-Berlin ble opprettet 30. nov. 1948, og fra 1949 var Øst-Berlin DDRs hovedstad. En oppstand i Øst-Berlin 17. juni 1953 mot regimet ble slått ned ved hjelp av sovjetisk våpenmakt.

Som berøringspunkt mellom to hovedblokker i verdenspolitikken har Berlin hatt en særdeles utsatt stilling. Forholdet mellom den vestlige og den østlige del av byen ble sterkt forverret i 1961, da de østtyske myndigheter for å stanse flyktningstrømmen mot vest sperret grensen mot Vest-Berlin med en mur tvers gjennom byen (se Berlinmuren).

I 1972 ble det mulig for vestberlinere å besøke sine slektninger i Øst-Berlin, samferdselen mellom Vest-Berlin og Vest-Tyskland ble lettere.

Gjennom sommeren og høsten 1989 ble Øst-Tyskland preget av en økende fluktbølge via andre land i østblokken, etter hvert også massedemonstrasjoner. 9. november besluttet myndighetene å gi muligheter for fri utreise, og beslutningen ble – antagelig ved en misforståelse – gitt øyeblikkelig virkning. Natten til 10. november ble grenseovergangene i Berlin åpnet, og hundretusener av østberlinere benyttet anledningen i de nærmeste dagene til å besøke Vest-Berlin. Flere grenseoverganger ble åpnet i ukene som fulgte; ved Brandenburger Tor ble det åpnet for passering rett før jul.

Samling

I løpet av 1990 ble muren fjernet, bortsett fra noen få deler som skulle bevares. Berlin ble igjen brennpunktet for forholdet mellom øst og vest i Europa, nå som skueplass for den egentlige avslutningen av den annen verdenskrig: samlingen av Tyskland og Berlin. De fire seiersmaktene etter den annen verdenskrig sa fra seg sin myndighet over Berlin, og byen ble formelt samlet i oktober 1990.

Berlin fikk status som hovedstad og egen delstat, og i 1991 vedtok forbundsdagen at Tysklands regjering og forbundsdag skulle flytte fra Bonn til Berlin. Byen har siden midten av 1990-årene vært i stor forandring med en rekke monumentale byggeprosjekter. Riksdagsbygningen sto ferdig ombygd til Forbundsdagen 1999, og det har pågått en kontinuerlig utbygging av offentlig administrasjon. De fem nordiske land åpnet et felles nybygd ambassadekompleks 1999. 2003 startet byggingen av et stort minnesmerke over ofrene for holocaust. Berlin fikk ny administrativ inndeling 2001. Berlin er etter århundreskiftet også i gang med å gjenerobre deler av sin gamle status som et senter for nye ideer innen kunst og kultur.

Kort historisk oversikt

Hovedstad

Delt by

Samling

Anbefalte lenker

• Turistinformasjon
• Kart over Berlin
• Hjemmeside