Wilhelm von Humboldt

Faktaboks

Wilhelm von Humboldt
Freiherr
Født
22. juni 1767
Død
8. april 1835
Fødested
Potsdam
Dødssted
Berlin

Wilhelm von Humboldt

Wilhelm von Humboldt av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse
Wilhelm von Humboldt av /Humboldt-Universität zu Berlin. Falt i det fri (Public domain)

Wilhelm von Humboldt var en tysk vitenskapsmann, jurist og politiker. Hans navn er stadig knyttet til universitetsreformer og utdanningspolitikk i Prøyssen på begynnelsen av 1800-tallet, men Humboldt bidro også til både politisk filosofi, danningsteori og språkvitenskap.

Etter studier av språk og juss, var Humboldt i en kort periode embetsmann før han trakk seg tilbake for å dyrke sine interesser for litteratur og forskning. Han vendte imidlertid senere tilbake til embetsverket, som diplomat og direktør for utdanning. Han tjente også som minister, men trakk seg siden igjen tilbake fra offentligheten for godt. Han var bror av Alexander von Humboldt. Universitetet i Berlin, som Humboldt var med på å grunnlegge i 1810, har siden 1949 vært oppkalt etter de to brødrene.

Danning og liberalisme

Humboldt formulerte et begrep om danning (Bildung) som menneskets indre åndelige vekst. I «Theorie der Bildung des Menschen» (norsk utg. «Teori om menneskets danning») skisserte han betydningen av en såkalt vekselvirkning mellom menneske og omverden i danningsprosessen. I Ideen zu einem Versuch, die Grenzen der Wirksamkeit des Staates zu bestimmen (norsk utg. Statsmaktens grenser) hevdet Humboldt at menneskets danning best kan oppnås når staten unnlater å blande seg inn. Humboldt forsvarer en form for liberalisme som bygger på ideen om at statens oppgaver skal begrenses til forsvar mot ytre fiender og indre rettssikkerhet. En stat som blander seg inn i folks velferd, vil også presse menneskene inn i handlingsmønstre som ødelegger deres individualitet og danning. Dette standpunktet kommer også frem i Humboldts syn på det moderne universitetet. Universitetsstudier skal gi individet en allsidig danning som muliggjør indre vekst, men universitetene må samtidig være selvstendige overfor staten.

Språk og estetikk

I språkvitenskaplige verker som Über die Verschiedenheit des menschlichen Sprachbaus und ihren Einfluss auf die geistige Entwicklung des Menschengeschlechts (Om forskjeller i menneskelig språkoppbygging og deres innflytelse på menneskeslektens åndelige utvikling), la Humboldt frem en forståelse av språk som avgjørende for ulike kulturers karaktertrekk. Språk er en dynamisk prosess som danner tenkning. Han bidro også til forskningen på basisk, samt orientalske og javanesiske språk. Humboldts estetiske skrifter betoner at poeters innbilningskraft (Einbildungskraft) som gjør dem særskilt egnet til å observere menneskeheten. Innbilningskraften gjør det mulig å finne den opprinnelige enheten mellom menneske og verden. Derfor gir også estetikk verdifull antropologisk innsikt.

Litteratur

verkutgaver

  • Gesammelte Schriften, red. Königlich Preussischen Akademie der Wissenschaften. Berlin: Behr's Verlag, 1903-1936.
  • Werke in fünf Bänden, red. Andres Flitner & Klaus Giel. Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft, 1968-1981.

NORSKE OVERSETTELSER

  • Statsmaktens grenser. En avhandling om deres begrunnelse og nærmere utstrekning. Overs. Andreas Harald Aure og Øystein Skar. Oslo: Unipub, 2011.
  • «Teori om menneskets danning. Et bruddstykke». Overs. Tomas Stølen. Norsk filosofisk tidsskrift 51, nr. 3-4/2016, 179-183.

Utvalgt sekundærlitteratur

  • Fossland, Jørgen. «Wilhelm von Humboldt: Dannelse og frihet - det moderne universitetet». I Kjetil Steinsholt & Lars Løvlie (red.). Pedagogikkens mange ansikter. Pedagogisk idéhistorie fra antikken til det postmoderne. Oslo: Universitetsforlaget, 2011.
  • Kost, Jürgen. Wilhelm von Humboldt - Weimarer Klassik - Bürgerliches Bewußtsein. Kulturelle Entwürfe in Deutschland um 1800. Würzburg: Königshausen und Neumann, 2004.
  • Menze, Clemens. Wilhelm von Humboldts Lehre und Bild vom Menschen. Ratingen: Henn, 1966.
  • Moen, Ole Martin. «Innledende essay». I Wilhelm von Humboldt. Statsmaktens grenser. En avhandling om deres begrunnelse og nærmere utstrekning. Overs. Andreas Harald Aure og Øystein Skar. Oslo: Unipub, 2011.

Kommentarer (2)

skrev birte lykkegaard

jeg leser nå en roman om Humboldtbrødrene... Oppmåling av verden. forfatter: Keppendahl

svarte Anne Marit Godal

Takk for boktips om Humboldt. Her på NRK ligg ein fin bokomtale av Oppmålingen av verden: http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.4742631. God romjul med god bok!

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg