Max Planck

Max Planck av Bibliografisches Institut Mannheim/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Max Planck var en tysk fysiker som oppdaget at energien var kvantisert (se kvant) i 1900. Dette revolusjonerte fysikken og førte til at han ble tildelt Nobelprisen i fysikk for 1918 (mottatt i 1919).

Planck startet sine studier i 1874 i München, studerte ett år i Berlin hos Gustav Robert Kirchhoff og Hermann Helmholtz og avsluttet i München med doktorgraden i 1880.

Han ble selv professor: først  i Kiel 1885, i Berlin etter Kirchhoff 1889–1926, og fra 1902 også bestyrer av Keyser Wilhelm instituttet for teoretisk fysikk i Berlin. Fra 1930–37 var han president for Kaiser Wilhelmselskapet  som i 1948 ble omdøpt til Max-Planck-Gesellschaft.

Plancks viktigste arbeider var innen termodynamikk og varmestråling. For å forklare strålingsspekteret fra et svart legeme og hvordan det varierer med temperaturen, foreslo han i 1900  at strålingen ikke blir sendt ut kontinuerlig, men i små mengder, kvanter, med energi lik frekvensen multiplisert med en konstant som nå kalles planckkonstanten. Dermed innførte han kvantebegrepet i fysikken, som fikk grunnleggende betydning for utviklingen av fysikken på 1900-tallet.

I sine senere år arbeidet han vesentlig med filosofiske og erkjennelsesteoretiske problemer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.