realfag

Faktaboks

Uttale
reˈalfag

Realfag

Realfag er en samlebetegnelse som tradisjonelt omfatter naturvitenskapene og matematikk. Nå brukes ordet ofte i videre forstand, og kan også inkludere teknologifag, ingeniørfag og informatikk. Folk som har utdannelse innen realfag, kalles ofte realister.

Internasjonalt

Begrepet realfag brukes bare i Norge. På engelsk omtales realfag som"science and mathematics" eller "mathematics and natural sciences". På 2000-tallet har det blitt mer vanlig å snakke om STEM-fag (forkortelse for Science, Technology, Engineering, Mathematics). Betegnelsen STEM brukes etterhvert også på norsk som synonym for realfag.

Skole og utdanning

Norsk skole har siden starten av 2000-tallet satset på å styrke realfagene, fra barnehage og gjennom hele skoleverket, blant annet gjennom opprettelsen av et Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. I slike sammenhenger omfatter realfag også teknologi, og omtales da som MNT-fagene. I dagens videregående skole, studieforberedende retning, kan man velge å enten fordype seg i realfag eller i språk, samfunnsfag og økonomi.

I høyere utdanning har realfag ofte blitt kalt mat-nat-fag. De som tok hovedfag i matematikk eller naturvitenskap, ble tildelt graden cand. real og ble kalt realister. Dagens gradssystem har master of science som høyeste nivå.

Historie

Videregående skoler

Fra 1869 hadde vi i Norge i mer enn hundre år et treårig linjedelt gymnas som førte fram til examen artium og ga studiekompetanse, altså adgang til å studere ved universitet. De første årtiene var betegnelsen latinskole, som etter hvert fikk konkurranse fra det som ble kalt realgymnas. Fra 1903 ble de to skoleslagene slått sammen under betegnelse gymnas, med de to linjene latinlinje og reallinje. Først mye senere ble det etablert engelsklinje, språklinje og etter hvert samfunnsfaglinje.

Reallinjen var en prestisjefylt retning i det linjedelte norske gymnaset, som i hovedsak var studieforberedende. De som underviste i de realfagene i skolen ble omtalt som "realister". De fleste av dem var lektorer, som innebar at de hadde hovedfag (cand.real., senere cand.scient.) fra universitetet samt et halvårig praktisk-pedagogisk studium.

Gymnasets reallinje var i stor grad dominert av fagene matematikk og fysikk. Senere skolereformer erstattet den klare linjestrukturen i gymnaset, som senere skiftet navn til videregående skoler,.

Realfagene i gymnaset, altså matematikk og naturfagene, var i lang tid svært teoretiske, og var først og fremst en forberedelse til videre akademiske studier. I undervisningen var det ikke vanlig med verken demonstrasjoner, eksperimenter eller elevforsøk. Utover 1900-tallet ble det mer vanlig å knytte realfagene til virkelige fenomener og til forsøk og eksperimenter. Skolene fikk også egne laboratorier for elevøvelser og demonstrasjoner. En tilsvarende utvikling skjedde i folkeskolen og middelskolen/realskolen.

Sverre Bruun (1886-1987) og Olaf Devik (1888- 1987) var viktige pådrivere for den faglige og pedagogiske utviklingen av realfagene i skolen. Deres mange lærebøker i fysikk og kjemi både for gymnaset og middelskolen var banebrytende. De første kom allerede før 1930, og var i bruk helt utpå 1970-tallet – med stadige oppdateringer. De la stor vekt på å knytte det teoretiske stoffet til anvendelser og eksempler, og de innførte både lærerdemonstrasjoner og elevøvelser som sentralt i undervisningen.

Sverre Bruun etablerte allerede i 1948 en "naturfaglinje" som et alternativ til reallinjen. Både kjemi, og spesielt biologi, fikk større plass enn på reallinjen, som hadde hovedvekten på fysikk. Naturfaglinjen fikk stort gjennomslag først på 1960- og 1970-tallet.

Universitetet

Studier innen naturvitenskap og matematikk ledet fra 1811 inntil 1985 fram til cand. real. (candidatus realium) som høyeste grad, såkalt "hovedfag". Fra 1985 til var betegnelsen cand.scient. (candidatus scientiarum). Fra 2003 er tittelen Master of science.

Undervisning i realfag på universitetene ble gitt ved fakulteter med betegnelse "matematisk-naturvitenskapelige fakultet", slik de fremdeles heter ved Universitetene i Oslo og Universitetet i Bergen, de to eldste universitetene i Norge.

Les videre i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer (3)

skrev Gløer Langslet

Dere skriver at informasjonsteknologi er et realfag i skolesammenheng. Og da er vel informatikk også å regne som et realfag?

svarte Svein Askheim

Informasjonsteknologi (IT) er en generell betegnelse for en rekke datafag. Informatikk hører under IT og matematikk.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg