kjegle - matematikk

Kjegle. For volumformler, se artikkeltekst.

Av /Store norske leksikon ※.

Kjegle er et tredimensjonalt legeme som er begrenset av en kjegleflate (sideflaten) og en plan flate (grunnflaten).

Faktaboks

etymologi:
av middelnedertysk ‘pæl’

Avstanden mellom toppunktet og grunnflaten kalles kjeglens høyde. Hvis grunnflaten er en sirkel, sies kjeglen å være en sirkulær kjegle, og en rett eller skjev kjegleflate gir opphav til henholdsvis en rett eller skjev kjegle.

En rett linje gjennom grunnflatesirkelens sentrum og toppunktet til en sirkulær kjegle kalles kjeglens akse.

Volumet av en kjegle er en tredjedel av grunnflatens areal ganger høyden. For en sirkulær kjegle betyr det at volumet er lik 1/3πr2h, når r er radius i grunnflaten og h er høyden av kjeglen.

Et plan som er parallelt med grunnflaten deler kjeglen i en toppkjegle og en rettavkortet kjegle. En rettavkortet sirkulær kjegle med høyde h har volum lik 1/3πh(R2 + Rr + r2), hvor R er den største radien og r den minste radien.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg