kjegle

Volumet av en kjegle er en tredjedel av grunnflatens areal ganger høyden til kjeglen. For en sirkulær kjegle betyr det at volumet er lik \(\frac{1}{3}\pi r^{2}h\), når r er radius i grunnflaten og h er høyden av kjeglen.

kjegle
Av /Store norske leksikon.
Lisens: CC BY SA 4.0
Kjegle

Skjev kjegle, rett kjegle og rettavkortet kjegle. For formler som beregner volumet av disse, se artikkelteksten.

Av /Store norske leksikon ※.

Kjegle er innen geometri et tredimensjonalt legeme som er begrenset av en kjegleflate (sideflaten) og en plan flate (grunnflaten). Oftest er grunnflaten en sirkel.

Faktaboks

Etymologi
av middelnedertysk ‘pæl’

Avstanden mellom toppunktet og grunnflaten kalles kjeglens høyde. Hvis grunnflaten er en sirkel, sies kjeglen å være en sirkulær kjegle, og en rett eller skjev kjegleflate gir opphav til henholdsvis en rett eller skjev kjegle.

En rett linje gjennom grunnflatesirkelens sentrum og toppunktet til en sirkulær kjegle kalles kjeglens akse.

Volumet av en kjegle er en tredjedel av grunnflatens areal ganger høyden til kjeglen. For en sirkulær kjegle betyr det at volumet er lik \(\frac{1}{3}\pi r^{2}h\), når r er radius i grunnflaten og h er høyden av kjeglen.

Et plan som er parallelt med grunnflaten deler kjeglen i en toppkjegle og en rettavkortet kjegle. En rettavkortet sirkulær kjegle med høyde h har volum lik \(\frac{1}{3}\pi\)h(R2 + Rr + r2), hvor R er den største radien og r den minste radien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg