Syrias litteratur

Artikkelstart

Dette er en artikkel om Syrias arabiskspråklige litteratur. For tidlig kristen litteratur på syrisk-arameisk, se syrisk. Kurdisk litteratur har en egen artikkel.

Syria har alltid befunnet seg i sentrum av det arabiske kulturområdet med Damaskus som sete for Omayyade-dynastiet (661–750), og senere med skiftende lokale dynastier i ulike deler av regionen som gav grobunn for kulturell aktivitet. Den arabere flest regner som den fremste klassiske dikter, Abu l-Tayyib al-Mutanabbi (915–965), var hoffpoet hos fyrsten i Aleppo. Nesten like berømt er lyrikeren og filosofen Abu l-‘Alâ' al- Ma‘arri (973–1057).

Litteratur på 1900-tallet

I moderne tid har syrisk diktning utmerket seg ved personligheter som Muhammad Kurd Ali (1876–1953) og hans krets av lyrikere i nyklassisk stil: Badawi al-Jabal (1907–1985), Omar Abu Rîsha (1910-1990), den populære Nizâr Qabbâni (1923–1998), som er frittalende både i sine erotiske og politiske dikt, den modernistiske mesteren Adonis (født 1930), Muhammad al-Mâghût (1934–2006; utvalgte dikt i norsk gjendiktning i Gleden er ikke mitt yrke, 1998) og Mamdûh Adwan (1941-2004), som også har skrevet noveller og skuespill.

Syrisk skjønnlitterær prosa har vært dominert av sosialrealistiske og samfunnskritiske retninger. Den ledende romanforfatter på 1900-tallet var Hanna Mina (1924-2018), som gav en gripende skildring av en fattig familie, basert på eget liv, i Bilder fra en barndom (norsk oversettelse 2005). I første rekke stod også den allsidige ‘Abd al-Salâm al-‘Ujayli (1918-2006). Ulfa Idilbi (1912-2007) gir sterke skildringer av kvinners liv i Damaskus, for eksempel i romanen Sabriya: Damascus Bitter Sweet (engelsk oversettelse 2003).

Av den senere generasjons syriske forfattere bør nevnes Walîd Ikhlâsi (født 1935), Haydar Haydar (født 1936) og Hâni al-Râhib (1939-2000), de surrealistiske, dels groteske novellene til Zakariya Tâmir (født 1931), Colette Khuri (født 1931) og Ghâda al-Sammân (født 1942), sistnevnte kjent for sine beretninger om kvinner i borgerkrigens Libanon (for eksempel Beirut ´75, engelsk oversettelse 1995). Sa‘dallah Wannûs (1941–1997) regnes som den fremste fornyer innen moderne arabisk drama; hans samfunnskritiske skuespill spiller på en rekke både eldre og nyere, klassiske og folkelige sjangere.

Mange av forfatterne har hatt problemer med sensuren og har vært nødt til å bosette seg i eksil. Flere av de omtalte forfatterne er representert i norsk oversettelse i novelleantologien Den arabiske verden forteller (1997).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg