Syria har alltid befunnet seg i sentrum av det arabiske kulturområdet med Damaskus som sete for omayyade-dynastiet (661–750), og senere med skiftende lokale dynastier i ulike deler av regionen som gav grobunn for kulturell aktivitet. Den arabere flest regner som den fremste klassiske dikter, Abul-Tayyib al-Mutanabbi (915–965), var hoffpoet hos fyrsten i Aleppo. Nesten like berømt er lyrikeren og filosofen Abu al-Ala' al- Maarri (973–1057).

I moderne tid har syrisk diktning utmerket seg ved personligheter som Muhammad Kurd Ali (1876–1953) og hans krets av lyrikere i nyklassisk stil: Badawi al-Jabal (1907–85), Umar Abu Risha (f. ca. 1908), den populære Nizar Qabbani (1923–98), som er frittalende både i sine erotiske og politiske dikt, den modernistiske mesteren Adonis (f. 1930), Muhammad al-Maghut (1934–2006; utvalgte dikt i norsk gjendiktning i Gleden er ikke mitt yrke,1998) og Mamduh Adwan (f. 1941), som også har skrevet noveller og skuespill.

Syrisk skjønnlitterær prosa har vært dominert av sosialrealistiske og samfunnskritiske retninger. Den ledende romanforfatter er Hanna Mina (f. 1924), som gav en gripende skildring av en fattig familie, basert på eget liv, i Bilder fra en barndom (norsk overs. 2005). I første rekke står også den allsidige Abd al-Salam al-Ujayli (f. 1918). Ulfat Idilbi (f. 1912) gir sterke skildringer av kvinners liv i Damaskus, f.eks. i romanen Sabriya: Damascus Bitter Sweet (eng. overs. 2003). Av den senere generasjons syriske forfattere bør nevnes Walid Ikhlasi (f. 1935), Haydar Haydar (f. 1936) og Hani al-Rahib (f. 1939), de surrealistiske, dels groteske novellene til Zakariya Tamir (f. 1931), Colette Khuri (f. 1935) og Ghada al-Samman (f. 1942), sistnevnte kjent for sine beretninger om kvinner i borgerkrigens Libanon (f.eks. Beirut ´75, eng. overs. 1995). Sádallah Wannus (1941–97) regnes som den fremste fornyer innen moderne arabisk drama; hans samfunnskritiske skuespill spiller på en rekke både eldre og nyere, klassiske og folkelige sjangere.

Mange av forfatterne har hatt problemer med sensuren og har vært nødt til å bosette seg i eksil. Flere av de omtalte forfatterne er representert i norsk oversettelse i novelleantologien Den arabiske verden forteller (1997).

Se også arabere (litteratur). For tidlig kristen litteratur på syrisk (arameisk), se syrisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.