Økonomi og næringsliv i Syria

Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.

Tabaqah-demningen i Eufrat, også kalt Eufrat-demningen. Demningen ble ferdigstilt i 1973, og danner Asaddammen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Fra byen Hama, ved bredden av Nahr al-Asi (Orontes). Byen har flere godt bevarte vannhjul fra antikken. Elven er svært viktig for kunstig vanning av jordbruksarealene i området. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

På kunstig vannede områder blir det dyrket bomull. Dette var tidligere landets viktigste eksportprodukt, men fra midten av 1970-årene overtok petroleum som viktigste eksportprodukt. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Syria tilhører de mindre ressursrike araberstatene og har begrensede forekomster av olje og andre mineraler. Landbruk spiller derfor en relativt større økonomisk rolle enn i de fleste land i Midtøsten, og sysselsetter om lag en firedel av den yrkesaktive befolkningen. Syria ligger geografisk sentralt til for interregional handel, og handel har en sentral plass i syrisk kultur og økonomi.

Krigen i Syria, som startet med opprøret i 2011, har ført til omfattende ødeleggelser, og til store endringer i næringsstruktur og økonomi, med blant annet ødelagt infrastruktur, stor arbeidsledighet og høy inflasjon. Oppdatert statistikk er ikke tilgjengelig. Gjenoppbyggingen av Syria etter krigen vil kreve enorme investeringer. Det er et politisk spørsmål i hvilken grad land som har bidratt, direkte eller indirekte, til krigen også skal være forpliktet til å bidra til gjenoppbyggingen.

Politiske forhold

Utenrikspolitiske forhold

Den politiske situasjonen – både i regionen og innad i landet – har i nyere tid hatt stor innvirkning på økonomien. Syria er en arabisk frontlinjestat i den arabiske kampen mot Israel, og har brukt store ressurser på sitt militærvesen, inklusive krigføring mot Israel. Særlig krigene i 1967 og 1973 påførte Syria store økonomiske tap, med ødeleggelse av infrastruktur. Som følge av Seksdagerskrigen i 1967 tapte Syria en en del av sitt territorium, Golanhøydene, som er annektert av Israel. For å forfølge sine regionale ambisjoner brukte Syria store midler også på sitt militære engasjement i Libanon, til 2005.

Naboskapet til Irak, og krigene der, har også preget syrisk økonomi. Både den første Golfkrigen (1980-1988) og den andre Golfkrigen (1990-1991) påførte Syria tapte transittinntekter fra oljeledningen til utskipningshavner ved Middelhavet. Som ledd i FN-programmet for Irak, ble en del handel med Irak og gjennom Syria gjennomført. Det samme var tilfellet som følge av USAs invasjon av Irak i 2003, da Syria også pådro seg en økonomisk belastning ved å ta imot over 1,5 millioner flyktninger fra Irak. Dette bidro til økt press på økonomien, med større kamp om arbeidsplasser og økt arbeidsledighet – med tilhørende sosial spenning.

Syria mottok betydelig økonomisk og militær assistanse fra Sovjetunionen, og ble skadelidende da denne ble oppløst, både fra mindre bistand og minsket handel. Under den andre Golfkrigen sluttet Syria seg til de allierte styrkene, og mottok til gjengjeld økonomisk bistand fra USA. Syria har tradisjonelt også mottatt betydelig bistand fra andre arabiske land, som kompensasjon for kostnader i den panarabiske kampen mot Israel.

I 1997 påbegynte Syria forhandlinger med EU med sikte på en assosiasjonsavtale, og landet ble i 2008 med i en nyetablert Middelhavsunion, initiert av Frankrike.

Innenrikspolitiske forhold

Fra 1960-tallet førte Syria en sosialistisk orientert politikk, med utstrakt statlig deltakelse i næringslivet og kontroll over økonomien, særlig industri og finans. På 1990-tallet iverksatte Syria økonomiske reformer, med en oppmykning av den statlige kontrollen. Dette skjedde både for å kompensere for bortfallet av sovjetisk støtte og for å fremme økonomisk vekst. Reformene skulle ikke minst oppmuntre til utenlandske investeringer. Rundt 2000 ble nye politiske reformer iverksatt for å fremme privat næringsvirksomhet, med blant annet bedre mulighet for investeringer og eierskap. Reformene innbefattet legalisering av privat bankvirksomhet (2001) og etablering av en børs (2007).

Økonomiske og sosiale forhold bidro til opprøret i Syria i 2011. En langvarig tørke, som blant annet førte til migrasjon fra landsbygda inn til byene, medvirket til de sosiale spenningene. Opprørsgrupper som kjempet mot regimet ble støttet av flere land, i og utenfor regionen, og konfliktet utviklet seg til full krig – samtidig som det ble ført krig mot Den islamske stat (IS) i Irak og Syria. Krigen i Syria har ført til store menneskelige tap og materiell ødeleggelser, og Syrias økonomi er sterkt berørt på flere måter: Fysisk infrastruktur og produktiv virksomhet – både i jordbruk og industri, så vel som i tjenesteytende næringer – er sterkt rammet. Det samme er den sosiale infrastrukturen, med et stort antall mennesker drevet på flukt. Det finnes ikke oppdatert økonomisk eller annen statistikk fra Syria, men ulike anslag viser betydelig økonomisk nedgang, inklusive stans i internasjonal handel – noe som også skyldes internasjonale sanksjoner mot Syria. Krigen har også ført til stans i den voksende turistnæringen, og etter hvert til utvinning av olje, som i flere år ble overtatt av opprørsstyrker.

Bergverk, energi

Syria har betydelige forekomster av olje og gass, og var før krigen den største energiprodusent i Levanten. Landet har også andre mineralforekomster, hvorav flere utvinnes, vesentlig for innenlandsk forbruk. Det utvinnes blant annet bitumen, basalt, gips, salt, fosfat og kalkstein; jernmalm og andre mineraler er også påvist.

Oljeproduksjonen har vært en viktig faktor i Syrias økonomi, som den viktigste eksportvare og valutainntjener. Forekomster er imidlertid forholdsvis små, og ved inngangen til krigen var Syria bare så vidt selvforsynt. Utvinning av naturgass har supplert energitilgangen. Det produserer også vannkraft, men denne avhenger i stor grad av regionalt samarbeid for felles forvaltning av vannressurser, først og fremst med Tyrkia og Jordan.

Olje erstattet bomull som landets viktigste eksportartikkel i 1974, og forble landets viktigste inntektskilde inn på 2000-tallet. Forekomstene ble først funnet på Karatchuk-feltet i nordøst i 1959, deretter på Suwayda- og Rumelan-feltene, og utvinningen startet ved Suwayda 1968. Fire år tidligere var all oljevirksomhet nasjonalisert. Oljeutvinningen var imidlertid ikke større enn at Syria i 1980-årene en periode ble netto importør av olje, til nye store forekomster ble funnet ved Deir ez-Zour, og produksjonen økte til en topp på 590 000 fat per dag i 1996. Påviste reserver var før krigen (2008) på cirka 2500 millioner fat. Syria har gassreserver i størrelsesorden 8,5 trillioner kubikkfot, vesentlig i nordøst, med Palmyra, al-Furat og Suwayda som de største feltene. Produksjonen av gass økte sterkt i 1990-årene.

Oljeforekomstene ved Karatchuk går i rørledning til havnen Tartus. Syria har dessuten hatt inntekter fra oljeledninger som krysser landet, selv om flere er helt eller delvis nedlagt: Tapline fra Saudi-Arabia og ledninger fra Kirkuk i Irak. Tidlig på 2000-tallet ble flere nye rørledninger prosjektert med syrisk deltakelse, blant annet for gasseksport fra Egypt til Tyrkia, fra Irak til Jordan og fra Syria til Libanon. Disse planene ble stoppet av krigen. Konflikt med Irak har ført til store inntektstap ved at irakerne i to perioder har stengt oljeledningen som går gjennom Syria til middelhavskysten. Under FN-sanksjonene mot Irak ble olje eksportert via Syria. Iran har fra tidlig i 1980-årene levert Syria olje til subsidiert pris.

Økt kraftforsyning anses som en forutsetning for videre økonomisk vekst, men det er i regionen mangel på vann, og derfor begrenset mulighet for økt hydroelektrisk produksjon. Satsingen har derfor mest vært på bruk av gass, samt på utvikling av fornybare energikilder, særlig vind. Utnytting av vannressursene er også et politisk spørsmål; både Eufrat- og Jarmuk-vassdragene må forvaltes i samråd med andre land i området. I 1970-årene var det konflikt både med Tyrkia og Irak om utnytting av vann fra Eufrat; med Irak da Syria bygde Asad-dammen, og med Tyrkia da tyrkerne bygde Atatürk-dammen. Senere er avtaler inngått med Tyrkia og med Jordan, med sistnevnte vedrørende vann fra Jarmuk. I 2003 ble et nytt vannreservoar oppført i Latakia. Krigen har ødelagt for det regionale energisamarbeidet.

Jordbruk og fiske

Til tross for at en stor del av Syria består av ørken og halvørken er landbruk en viktig næring, både for sysselsetting og verdiskaping. Sektoren sysselsatte før krigen inntil en firedel av den yrkesaktive del av befolkningen, men har sunket under krigen, trolig til under 20 prosent av sysselsettingen. De viktigste jordbruksområdene finnes langs middelhavskysten, langs Nahr al-Asi (Orontes) og i nordøst, der Eufrat og dens bielver brukes til kunstig vanning. I forlengelsen av Libanonfjellene er dalføret langs Nahr al-Asi dyrket opp som Syrias mest fruktbare område.

Bomull er viktigste jordbruksprodukt, og dyrkes ikke minst i Jezireh-området, med vanning fra Eufrat. Bomull var til 1974 Syrias viktigste eksportartikkel. Det dyrkes dertil særlig hvete, bygg, sukkerbeter, mais, oliven, tobakk, linser, druer, vannmeloner, sitrusfrukter og tomater. Korn produseres vesentlig i de sentrale deler av landet. Størstedelen av jordbruksavlingene produseres for innenlandsk forbruk; i gode år ble det eksportert hvete, og det ble før krigen satset på økt produksjon av frukt og grønnsaker for eksport. Husdyrhold er viktig, og det var stor produksjon av meierivarer. Det holdes kveg og kameler, samt mye sau og kyllinger.

Bare en liten del av Syria er skogkledd (rundt 2,5 prosent av landarealet), og bare en liten del av dette er egnet til skogbruk.

Det drives fiske i Middelhavet, vesentlig med små båter, samt i elvene. Fangsten er begrenset, og går til innenlandsk konsum.

Industri

Syrisk industri ble raskt bygd opp etter selvstendigheten, og var dominert av tekstilproduksjon, ikke minst med Libanon som marked. I 1970-årene ble utbyggingen videreført med Sovjetunionens hjelp, og det sovjetiske markedet var betydningsfullt til 1991, da dette markedet forsvant med Sovjetunionens oppløsning. Sektoren omfatter særlig tekstilfabrikker og bedrifter som fremstiller forbruksvarer for hjemmemarkedet, inklusive elektriske artikler; videre jern- og stålindustri ved Hama, sementproduksjon samt produksjon av mineralgjødsel basert på landets fosfatforekomster. Syria har to statseide oljeraffinerier, ved Baniyas og Homs, med en samlet kapasitet på cirka 240 000 fat per dag. Landet har fem anlegg for prosessering av gass.

Industrien gikk forbi jordbruk som viktigste verdiskaper i 1971. Industrien består både av statseid tungindustri og private småindustriforetak.

Samferdsel

Syria hadde før krigen et relativt velutbygd veinett så vel som et omfattende jernbanenett på cirka 2460 kilometer. Det var jernbaneforbindelse i flere deler av landet, samt til Tyrkia og Jordan (Hejaz-linjen fra Damaskus til Amman); tidligere også til Libanon.

Viktigste havner er Latakia, Baniyas og Tartus. Damaskus, Aleppo og Latakia har internasjonale lufthavner.

Utenrikshandel

Syria har normalt en negativ handelsbalanse med utlandet, men underskuddet er dekkes delvis ved avgifter fra transitt-oljeledningene, samt pengeoverføringer fra syrere i utlandet, så vel som bistand fra andre arabiske land. Utenrikshandelen, så vel som annen valutainntjening, er sterkt berørt av krigen, men oppdatert statistikk finnes ikke.

Petroleum og petroleumsprodukter var viktigste eksportvare, fulgt av bomull og tekstiler, samt frukt og grønnsaker. Sovjetunionen var en viktig handelspartner til 1991, deretter foregikk mesteparten av handelen med Europa (spesielt Frankrike, Italia og Tyskland), samt nabolandene Libanon, Tyrkia og Irak. Under krigen er Russland og Kina blitt viktige kilder for import, mens gjenværende eksport særlig går til nabolandene Libanon, Irak og Jordan.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg