Syrias politiske system

Syrias politiske system er forankret i landets moderne historie og grunnlov. Det formelle styringssystemet er opprettholdt til tross for at krigen i Syria, som startet med opprøret i 2011–2012, har medført at offentlige funksjoner har vært satt ut av spill i store deler av landet, gjennom flere år.

Syria har en i prinsippet demokratisk grunnlov, med allmenn stemmerett og flertallsvalg til en nasjonalforsamling. Presidentfunksjon er gitt mye makt, og presidenten har i nyere tid – under Hafez al-Assad og etterfølgeren Bashar al-Assad – stått for et langt på vei autoritært styre, blant annet ved bruk av statlige voldsmidler. Før krigen var Syria en politistat, der opposisjon ble undertrykt; under krigen er opprør og opposisjon bekjempet med militærmakt.

Forfatning og politisk system

I henhold til forfatningen av 1973 er Syria en enhetsstatlig, planøkonomisk og sosialistisk folkerepublikk. Den nye grunnloven fra 2012 fastslår at Syria er en arabisk, demokratisk republikk. Syria defineres som en del av en større arabisk nasjon. Grunnloven fra 2012 ble vedtatt i en folkeavstemning.

Grunnloven fra 2012 fjernet en tidligere artikkel, som forankret makten i Baath-partiet, og fastslår politisk pluralisme og demokratisk styre gjennom valg som styringsprinsipp. Den garanterer like rettigheter og muligheter for alle.

Presidenten velges med enkelt flertall for en periode på sju år, og kan gjenvelges én gang. Presidenten utnevner visepresident, statsminister og visestatsminister.

Lovgivende myndighet ligger hos den folkevalgte nasjonalforsamlingen (Majlis al-Sha'ab). Denne folkeforsamlingen velges for fire år og har 250 medlemmer. Disse velges i, og representerer, 15 valgdistrikt. Etter grunnloven fra 1973 var Syria en ettpartistat, med Baath-partiet som det statsbærende partiet. Grunnloven fra 2012 etablerte et flerpartisystem.

Administrativt

Administrativt er Syria delt inn i 14 provinser (mohafazat), inkludert hovedstadsområdet (Damaskus). Provinsene styres av statsutnevnte guvernører og delvis valgte råd.

Rettsvesen

Rettsvesenet preges av en blanding av fransk, osmansk og islamsk rett.

Domstolsvesenet er delt i to grener, én for allmenne domstoler og én for administrative domstoler. På toppen samler de to grenene seg under den øverste forfatningsdomstol.

Kassasjonsdomstolen er den øverste allmenne domstol. Videre er det en appelldomstol i hver provins og ett eller flere førsteinstanstribunaler. Lokalt er det også fredstribunaler som dømmer i mindre saker. Det er også domstoler som dømmer i saker om personlig status (familiesaker) og i saker som gjelder mindreårige.

Bortsett fra de siste er alle domstolene delt inn i ulike kamre for sivile og strafferettslige saker. De administrative domstoler dømmer i saker som gjelder staten eller noen av dens organer. Det er rene administrative domstoler og judisielle administrative domstoler. Den øverste administrative domstol dømmer i siste instans. Det er egne militære domstoler der kassasjonsdomstolen fungerer som siste appellinstans.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg