Damaskus

De sentrale delene av Syrias hovedstad Damaskus har stort sett blitt skånet for ødeleggelser under borgerkrigen i landet, som begynte i 2011.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Damaskus er hovedstaden i Syria. Byen ligger sørvest i landet på 680 meter over havet, ved foten av Anti-Libanon-fjellene. Befolkningstallet i Damaskus er vanskelig å anslå grunnet store forflytninger av innbyggerne under borgerkrigen i Syria som begynte i 2011. I 2009 hadde byen en anslått befolkning i overkant av 1,7 millioner. Siden starten av krigen har Damaskus overgått Aleppo i størrelse grunnet stridighetene der mellom 2012 og 2016.

Faktaboks

uttale:
damˈaskus
også kjent som:

Sjasminbyen

arabisk: Dimashq (دمشق‎) eller ash-Sham (الشام)

engelsk: Damascus

fransk: Damas

Byen ligger i den fruktbare Ghutah-oasen, dannet av elven Barada som renner gjennom byen, med rike avlinger av frukt, korn og annet, i et ellers svært tørt område. Damaskus' Internasjonale lufthavn ligger rundt 20 kilometer fra byen. En jernbane fører til Aleppo i nord, Beirut i Libanon og Amman i Jordan, men jernbanedriften i landet har i all hovedsak blitt stanset som følge av borgerkrigen.

Damaskus har en lang historie som kultur- og handelssenter i Midtøsten. Byens industri omfatter blant annet produksjon av møbler, tekstiler, klær, skotøy, sement og glass. Det tidligere så betydningsfulle kunsthåndverket har nå liten betydning. Damaskus har flere universiteter og høyskoler, der medisinutdannelsen ved det eldste, Damaskus-universitetet, ble grunnlagt allerede i 1903 og universitetet opprettet i 1923, og er sete for både den melkittiske patriark og tre erkebisper. I byen ligger også Syrias nasjonalmuseum (1921) og Det arabiske akademiet (1919), som rommer nasjonalbiblioteket.

Bybeskrivelse

Hamidiyah-souken er et tradisjonelt, overbygd marked i gamlebyen i Damaskus.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Til tross for at Damaskus er en av de byene i verden som har hatt lengst sammenhengende bosetning, har den relativt få gamle byggverk. Den moderne byplanen ble laget av franskmennene i 1929. Mest severdig er gamlebyen som er omgitt av en mur, opprinnelig romersk. Her er gammel bebyggelse, trange gater og tallrike basarer, som den store Hamidiyah-souken, og moskeer, blant annet Omayyade-moskéen fra 705, som er en av muslimenes helligste bygninger. Den ble opprinnelig bygd som Johanneskirken av keiser Theodosius (375) og hans sønn på tomten etter et gammelt tempel. Andre severdigheter er Saladins mausoleum og citadellet (til dels fra 1200-tallet). Byen står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Mens sentrum av Damaskus stort sett har forblitt urørt under borgerkrigen, har andre strøk og forsteder blitt hardere rammet, med til dels store ødeleggelser. Damaskus har imidlertid vært den av de største byene i Syria som har klart seg best gjennom krigen.

Historie

Omayyade-moskéen fra år 705, ligger i sentrum av gamlebyen i Damaskus, og er en av muslimenes helligste bygninger.

Alt i førsemittisk tid var Damaskus et betydelig senter for handelen i Syria, ved skjæringspunktet for handelsveien fra Mesopotamia til Middelhavet og fra Arabia til Nord-Syria. Damaskus nevnes første gang i en liste over byer som ble erobret av Thutmosis 3 (rundt 1500 fvt.). Fra 900-tallet fvt. var Damaskus hovedstad i et arameisk rike. På slutten av 700-tallet ble Damaskus erobret av assyrerne, som gjorde Syria til en assyrisk provins. En ny oppgangstid fikk byen under perserne, da den ble sentrum for dyrkelsen av den persiske fruktbarhetsgudinne Anahita. Under Aleksander den stores etterfølgere, selevkidene, ble Damaskus i begynnelsen stilt i skyggen av den nyanlagte hovedstaden, Antiochia, men da selevkidene senere flyttet rikssenteret til Damaskus, fikk den igjen sin lederstilling. Ved starten av vår tidsregning kom Damaskus en tid under nabateerne i Petra, men ble så igjen innlemmet i den romerske provinsen Syria. Damaskus forble så romersk inntil araberne i 635 besatte byen og det omkringliggende området.

Fra 661 til 750 var Damaskus den islamske verdens sentrum, idet kalifene (omayyadene) holdt til der. Byen kom noe i bakgrunnen igjen da de nye kalifslekter tok bolig først i Bagdad, så i Kairo og endelig i Bagdad igjen, inntil de osmanske sultaner i Konstantinopel tok ledelsen i den arabiske verden 1517. Fra den tid av kom Damaskus under tyrkisk herredømme og forble tyrkisk til etter første verdenskrig. Etter at Syria var blitt fransk mandat i 1920, ble Damaskus i 1925 hovedstad i Det syriske forbund. Under kampene mellom franskmenn og drusere fra 1925 til 1926 ble deler av byen ødelagt. Under andre verdenskrig ble Damaskus besatt av britiske og frie franske styrker i 1941, og den selvstendige republikken Syria proklamert samme år.

Borgerkrigen

Etter at borgerkrigen brøt ut som følge av protestene som begynte i 2011 har deler av Damaskus vært hardt rammet. Fra november 2011 oppstod det en rekke protester mot den sittende regjeringen ledet av president Bashar al-Assad. Protestene ble slått ned på av regjeringsstyrker, men våren 2012 tok motstanden mot regimet en annen vending, da opprørere fra omkringliggende områder tok seg inn i byen. Fra 2012 til våren 2018 var ulike deler av byen under skiftende kontroll mellom ulike opprørere og regjeringsstyrker, og bydeler og distrikter har ved en rekke anledninger blitt bombet. I 2015 ble Yarmouk, et område stort sett bestående av palestinske flyktninger, inntatt av væpnede grupper tilknyttet IS og Jabhat al-Nusra. Da Yarmouk igjen havnet under kontroll av regjeringsstyrker i 2018 var befolkningen kraftig redusert. Fra sommeren 2018 har byen igjen vært under kontroll av regjeringsstyrkene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg