Syria grenser til Tyrkia i nord, Irak i øst, Jordan og Israel i sør og Libanon i sørvest, og har en kyststripe mot Middelhavet i vest. Golanhøydene i sør er annektert av Israel.

Syria strekker seg over et areal på 185 180 km².

Geologisk sett er mesteparten av landet dekket av mesozoiske og tertiære sedimentbergarter. I vest er sedimentene foldet og forkastet i retningen nordøst–sørvest. I sør, fjell av vulkansk opprinnelse. Langs Middelhavet strekker kystlinjen seg ca. 140 km fra nord til sør. Innenfor kystsonen, som veksler mellom sandstrender og klipper, ligger fjellkjeden Jabal al Nuşayriyah. Sør for denne, langs grensen mot Libanon, ligger al-Jabal ash Shargi (Anti-Libanonkjeden).

På grensen til Libanon ligger Jabal esh Sheik (Hermon, 2814 moh.), Syrias høyeste fjell. I sør, mot grensen til Israel ligger Golanhøydene. Mot grensen til Jordan hever et vidstrakt område seg med vulkanske fjell, Jabal ad-Duruz, ca. 1800 moh.

I nord, innenfor Jabal al Nuşayriyah, ligger Ghab-senkningen, som utgjør fortsettelse av forkastningsdalen fra Akababukta og Dødehavet. Her renner elven Nahr-al-Asi (Orontes), områdets viktigste elv.

Mot øst dominerer Syriske ørken med sletter og platåer. Den består hovedsakelig av grus og småstein, og er gjennomskåret av et nettverk av elveleier med periodisk vannføring (wadier). Terrengets ensformighet brytes av flere lave fjellrygger i nordøstlig retning. Eufrat, Syrias viktigste elv, renner gjennom landets østlige deler fra nordvest til sørøst.

En rekke damanlegg og kanaler bidrar til kunstig vanning av relativt store jordbruksområder. Største kunstige dam er Buhayrat al Asad i nord.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.