Farmasi, læren om legemidlenes fremstilling eller tilveiebringelse, og om deres fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper. Farmasi som vitenskap omfatter farmakognosi, farmakologi, farmasøytisk kjemi, mikrobiologi og galenisk farmasi. Farmasi bygger på naturvitenskaper som kjemi, fysikk, matematikk og botanikk. Farmasi kaller man også det yrket som beskjeftiger seg med fremstilling og utlevering av legemidler.

I de tidligste tider ble behandlingen av syke og forsyningen med legemidler utført av én og samme person. Således behandlet prestene i Egypt for 5000 år siden syke på samme tid som de samlet og laget «medisin» til dem. Det samme var tilfellet i Hellas og Roma i begynnelsen av vår tidsregning. Fra denne tiden begynte farmasi og medisin å utvikle seg til to selvstendige yrker. På 800-tallet ble det opprettet apotek i Arabia, senere også i Europa. Atskillelsen av de to yrker fant sted 1233, da Fredrik 2 av Sicilia sendte ut et dekret om ordningen av apotekvesenet. Flere av påbudene som dekretet inneholdt, danner grunnlaget for den moderne apoteklovgivning. Fra ca. år 1500 og utover førte studiet av de virksomme forbindelsene i drogene til en stadig økende interesse for og utvikling av kjemien. Like til ca. 1900 laget apotekene selv de kjemikalier de behøvde og deltok ellers aktivt i kjemiens utvikling. På siste halvdel av 1800-tallet gikk fremstillingen av medisinske renkjemikalier over til fabrikkene. Siden 1900 har legemiddelfabrikasjonen utviklet seg til storindustri.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.