kunst i Moldova

Moldovsk billedkunst er på 1500- og 1600-tallet knyttet til kirken. Det ble utført veggmalerier i eksteriører og interiører, som viser impulser fra Balkan, bysantinsk kunst og folkekunst. Ikoner laget på 1600–1800-tallet bygger på russiske tradisjoner kombinert med teknikker fra folkekunsten. Ansiktene er ofte modellert i lys og skygge og står i kontrast til den flate fremstillingen av klærne.

Illuminerte manuskripter fra 1400–1600-tallet er gjerne dekorert med geometriske motiver i blått, rødt og brunt, med en bakgrunn i gull. 1800-tallet viste en vekst i verdslig kunst, spesielt i portrettkunsten hvor man arbeidet etter russiske forbilder. Typiske scener fra moldovsk natur og fremstillinger av bønder i arbeid var også populære.

1920- og 1930-årenes kunst rettet seg etter sosialrealistiske prinsipper. Under den annen verdenskrig ble det utført en rekke malerier og skulpturer som viste folkets kamp mot fascismen. Et hovedverk er det dramatiske Moldova i brann (1943), en skulpturgruppe av Lazar' Dubinovskij (1910–1982), som også er kjent for en rekke portretter og sjangergrupper samt monumentet Til det heroiske Komsomol i Chişinău (1957).

I slutten av 1950-årene og i begynnelsen av 1960-årene økte kunstnerisk frihet og individualisme i moldovsk malerkunst. Blant fremtredende kunstnere kan nevnes Valentina Rusu-Ciobanu og Mikhail Greku. Et hovedverk er Grekus triptyk Historien om et liv (1967, Tretjakovgalleriet, Moskva). Rusu-Ciobanu er særlig kjent for sine særpregede, ekspressive portretter. I 1980-årene ble malerier utført i abstrakt ekspresjonistisk stil, beriket med elementer fra lokal kunsttradisjon. Kunstnere som Igor Viyerus, Mikhail Burya, Ivan Zhumany, Sergej Kuchuk og Eleonora Romanescu har skildret moldovsk folkeliv og landskaper i en lyrisk og poetisk holdning, med innslag av elementer fra tradisjonell folkekunst.