Rundsva med skuringsstriper; et resultat av iserosjon på fast berggrunn. Nordre Bjørnsund, Fræna, Møre og Romsdal.

I. Bryhni. begrenset

Erosjon der en liten bekk graver seg ned i sand og fører sanden nedover mot sjøen. Sandsbukta, Farstad i Fræna kommune, Møre og Romsdal.

I. Bryhni. begrenset

Erosjon ved rennende vann på en svakt skrånende leirflate. Flaten var blottlagt en kort tid under utbygging nær Romsås i Oslo, og ble utsatt for erosjon av rennende vann som snart utformet små raviner i leiren.

I. Bryhni. begrenset

Nedslitning av landflaten ved naturlige prosesser. Erosjon omfatter alle geologiske prosesser hvorved materiale på jordoverflaten løsner, oppløses og forflyttes fra et sted til et annet ved rennende vann, havstrømmer, vind og isbreer. Energien til denne nedbrytningen av jordoverflaten kommer fra solstrålingen, og hadde det ikke vært for de samtidige byggende, indre geologiske prosessene, ville erosjonen for lengst ha jevnet ut overflaten til en plan flate under havnivået.

I løse jordarter vil erosjonen gå raskt ved at de enkelte bestanddelene rives løs og føres av gårde med regnvannet, bekker eller vinden. Den faste berggrunnen slipes ned ved at strømmende vann hamrer løs med medført sand, grus og stein. Små renner utvikler seg til gjel og daler med V-formet snitt.

Isbreene kan grave videre i eldre furer og utforme karakteristiske terrengformer som tinder og skar, botner og U-formede daler og fjorder. Mens elvene bare eroderer ned til havnivået, vil isbreene kunne grave ut groper og renner dypt under havnivået.

Langs kysten virker havets bølgeslag på kysten, som dermed rykker langsomt tilbake (abrasjon). Vinden fjerner støv og sand, sliper fasetter på stein som stikker frem, eller modellerer ut bratte skrenter med innhule former (deflasjon).

I områder der vegetasjonsdekket er fjernet ved menneskers og dyrs virksomhet, vil erosjonen få bedre tak. Matjord er blitt borte med regn og vind, og jordbruksområder er forvandlet til ufruktbar steppe og ørken som følge av avskoging, overbeiting eller intensivt jordbruk, f.eks. i USA, Mellom-Amerika og Afrika. Avskoging fører til at regnvannet ikke lenger suges opp i jorden, men renner av gårde under regnvær. Dette øker mulighetene for oversvømmelse og har ført til tap av tusener av menneskeliv. Erosjonen er også et problem ved at lokalklimaet endres.

Også i Norge kan erosjonen være et problem. Fra gårdsbruk på Østlandet renner det årlig vekk tusenvis av kubikkmeter jord med regnvannet. Erosjonen er særlig merkbar på Romerike, hvor flatehugst, bakkeplanering og asfaltering fører til at nedbørsvannet i mindre grad går ned i jordsmonnet. Det blir lettere flom, og elven Leira transporterer nå årlig ca. 100 000 tonn (eller 10 000 lass) jord forbi Frogner i Sørum.

Høstpløyede åkre med åpen, ubeskyttet jord kan bli utsatt for stor erosjon om vinteren og våren. Høsten 1991 ble det gitt statlige bidrag for å få bøndene til å vente med pløyingen til våren. Dette var ment for å forhindre at verdifull jord skulle bli vasket vekk, og næringssaltene føres med elvene til sjøen hvor de kunne føre til øket algevekst.

Se også erosjonssikring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.